{"id":55923,"date":"2019-12-09T07:30:00","date_gmt":"2019-12-09T07:30:00","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ecoonline.com\/5-viktigste-risikoene-for-ledere\/"},"modified":"2025-10-28T09:30:55","modified_gmt":"2025-10-28T09:30:55","slug":"5-viktigste-risikoene-for-ledere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ecoonline.com\/no\/blogg\/5-viktigste-risikoene-for-ledere\/","title":{"rendered":"De 5 viktigste arbeidsrelaterte risikoene alle ledere m\u00e5 v\u00e6re klar over"},"content":{"rendered":"\n
\n\t \n\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t \t\t\n\t\t\n\t\n\t\t\t
\n\n

I alle selskaper er mange risikoer relatert til HMS som en leder burde v\u00e6re klar over.<\/p>\n\n\n\n

Det \u00e5 v\u00e6re klar over disse riskene og jobbe for \u00e5 minimere dem er verdifullt for organisasjonen. Om de ansatte trives b\u00e5de fysisk og psykisk vil det som regel resultere i b\u00e5de lavere sykefrav\u00e6r og h\u00f8yere produktivitet.<\/p>\n\n\n\n

I denne artikkelen tar vi for oss 5 risikoer som kan for\u00e5rsake problemer for arbeidsplassen din, dersom de ikke tas p\u00e5 alvor. Konsekvensene av \u00e5 ha en arbeidsplass som ikke er sikker eller som er usunn p\u00e5 andre m\u00e5ter kan bl.a. v\u00e6re h\u00f8y utskiftning av ansatte, negativ omtale i media, b\u00f8ter eller rettssaker. For hver risiko vil vi beskrive potensielle konsekvenser og hvordan man unng\u00e5r dem.<\/p>\n\n\n\n

Her er v\u00e5re 5 viktigste arbeidsrelaterte risikoer alle ledere m\u00e5 v\u00e6re klar over:<\/p>\n\n\n\n

1) Ulykker p\u00e5 arbeidsplassen
<\/h2>\n\n\n\n

If\u00f8lge tall for 2018 fra Statistisk Sentralbyr\u00e5\u00a0er den\u00a0stor forskjell p\u00e5\u00a0hva som\u00a0for\u00e5rsaker\u00a0ulykker\u00a0p\u00e5 arbeidsplassen. Den\u00a0vanligste \u00e5rsaken til\u00a0ulykker p\u00e5 i Norge\u00a0er\u00a0fall,\u00a0med 22,32% av\u00a023.278 rapporterte ulykker i 2018.<\/p>\n\n\n\n

\u00abSt\u00f8t\/treff av gjenstand\u00bb er den nest vanligste \u00e5rsaken til ulykker med 15,59% av alle ulykkene p\u00e5 norske arbeidsplasser. P\u00e5 tredjeplass finner vi \u00abStukket\/kuttet av skarp\/spiss gjenstand\u00bb som st\u00e5r for 9,24% av ulykkene. Til sammen st\u00e5r disse tre kategoriene for nesten halvparten av alle ulykker p\u00e5 norske arbeidsplasser.<\/p>\n\n\n\n

Hva kan gj\u00f8res:<\/h3>\n\n\n\n

For \u00e5 unng\u00e5 fall er det viktig \u00e5 sikre at gangveier er frie for gjenstander, sn\u00f8 og is og ikke er glatte. Pass ogs\u00e5 p\u00e5 at hull og omr\u00e5der hvor det foreg\u00e5r gravearbeid er dekket til eller sperret av og at arbeidere som jobber i h\u00f8yden bruker sikring. Unng\u00e5 stikk og kutt ved \u00e5 sikre at spisse og skarpe gjenstander er sikret, for eksempel med hj\u00f8rne- og kantbeskyttere og ved \u00e5 utstyre arbeidere med kuttsikre hansker og arbeidst\u00f8y. Verkt\u00f8y og maskiner kan ogs\u00e5 utgj\u00f8re en risiko n\u00e5r de ikke er i forskriftsmessig stand s\u00e5 pass p\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re regelmessige inspeksjoner og vedlikehold.<\/p>\n\n\n\n

2) Tunge l\u00f8ft, mekanisk eksponering, gjentatte bevegelser og b\u00f8ying av nakke\/rygg<\/h2>\n\n\n\n

I Norge er diagnosegruppen muskel- og skjelettsykdommer den vanligste \u00e5rsaken til sykefrav\u00e6r, og utgj\u00f8r omkring 30 prosent av sykefrav\u00e6rstilfellene (Utviklingen i sykefrav\u00e6ret, 2. kvartal 2017. NAV statistikknotat). Denne typen plager forekommer spesielt ofte innenfor bransjer som bygg og anlegg<\/a>, helsesektoren og flere serviceyrker. Ofte vil muskel- og skjelettplager enten direkte for\u00e5rsakes av forhold p\u00e5 arbeidsplassen, eller at disse bidrar til \u00e5 forverre allerede eksisterende plager.<\/p>\n\n\n\n

Hva kan gj\u00f8res:<\/h3>\n\n\n\n

Det er viktig \u00e5 s\u00f8rge for at arbeidere har riktig utstyr for \u00e5 utf\u00f8re tunge l\u00f8ft, samt transportb\u00e5nd for \u00e5 flytte tunge gjenstander hvis mulig. Det finnes mange moderne hjelpemidler for \u00e5 minske behovet for manuelt arbeid. Om dette ikke er praktisk mulig er det avgj\u00f8rende \u00e5 s\u00f8rge for at de ansatte f\u00e5r oppl\u00e6ring i riktig teknikk for \u00e5 utf\u00f8re arbeidet p\u00e5 en sk\u00e5nsom m\u00e5te. Planlegg arbeidet ved at materialer plasseres n\u00e6rme der de skal benyttes slik at behovet for \u00e5 b\u00e6re disse minimeres. Pass ogs\u00e5 p\u00e5 at hver ansatt bare utf\u00f8rer denne typen arbeid i en kort periode av dagen.<\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 hindre skader i rygg og skuldre er det viktig \u00e5 unng\u00e5 repeterende bevegelser over lang tid. Arbeidere som jobber med h\u00e5ndholdt verkt\u00f8y vil ogs\u00e5 kunne oppleve slitasjeskader i armer og h\u00e5ndledd, spesielt om arbeidet krever mye kraft. For \u00e5 motvirke dette er det avgj\u00f8rende \u00e5 legge inn nok pauser og \u00e5 sette av nok tid til \u00e5 gjennomf\u00f8re arbeidet p\u00e5 en trygg m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n

Pass p\u00e5 at ansatte har riktig arbeidsh\u00f8yde (for eksempel ved hjelp av bord hvor h\u00f8yden kan justeres). For ansatte som jobber p\u00e5 PC er det viktig at de har gode kontorstoler og en god sittestilling, samt at statisk arbeid jevnlig blir erstattet med oppgaver som krever at de reiser seg og beveger p\u00e5 seg. Alternativt kan man bytte p\u00e5 \u00e5 jobbe st\u00e5ende og sittende. Til slutt kan d\u00e5rlig belysning gj\u00f8re at man lener seg frem for \u00e5 se bedre, noe som ikke er bra for rygg og nakke.<\/p>\n\n\n\n

3) Psykisk helse<\/h2>\n\n\n\n

Antall sykemeldinger p\u00e5 grunn av psykiske lidelser er if\u00f8lge NAV \u00f8kende. Et d\u00e5rlig psykososialt arbeidsmilj\u00f8 kan if\u00f8lge forskning (https:\/\/www.arbeidstilsynet.no\/tema\/psykososialt-arbeidsmiljo\/<\/a>) f\u00f8re til alvorlige helsemessige og sosiale konsekvenser. Risikoen for \u00e5 bli syk \u00f8kes ogs\u00e5 i takt med hvor ofte og hvor lenge arbeidstakeren utsettes for denne belastningen. Selv om virkningen av psykisk belastning kan vise seg relativt raskt, tar det ofte lang tid for belastningen utvikles til sykdom og frav\u00e6r. Sykdom som skyldes psykiske belastninger vil som regel vare lenge. Det er derfor viktig \u00e5 jobbe godt med forebyggende arbeid.<\/p>\n\n\n\n

Hva kan gj\u00f8res:<\/h3>\n\n\n\n

V\u00e6r p\u00e5 vakt for konflikter p\u00e5 arbeidsplassen, spesielt de som eskalerer til personangrep eller direkte angrep p\u00e5 ansatte. Pass ekstra n\u00f8ye p\u00e5 dersom det er gjentagende hendelser. Det er viktig \u00e5 ha en \u00e5pen dialog med ansatte og ledere om eventuelle problemer, unng\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re problemene personlige og gj\u00f8r det klart at u\u00f8nsket oppf\u00f8rsel ikke vil tolereres.<\/p>\n\n\n\n

V\u00e6r ogs\u00e5 obs p\u00e5 at korte tidsfrister, stress og overarbeidede ansatte er faktorer som \u00f8ker faren for konflikter og et d\u00e5rlig arbeidsmilj\u00f8.<\/p>\n\n\n\n

4) Kjemisk risiko<\/h2>\n\n\n\n

Kjemisk eksponering er i hvert fall delvis skyld i mange tilfeller av hudsykdommer, luftveissykdommer, krefttilfeller og reproduktive problemer. Kjemiske risikoer er ofte vanskelig \u00e5 kartlegge og spore fordi mange symptomer ikke dukker opp f\u00f8r mange \u00e5r etter at man ble utsatt for eksponeringen. I tilfeller hvor ansatte har v\u00e6rt eksponert for mange ulike typer kjemikalier over en lengre periode kan det v\u00e6re nesten umulig \u00e5 si n\u00f8yaktig hva som har utl\u00f8st symptomene. Samtidig er det mange andre faktorer som ogs\u00e5 kan bidra til samme symptomer.<\/p>\n\n\n\n

Farlige kjemikalier er mer enn hva mange tror og inkluderer for eksempel epoksyer, drivstoff, oljer, l\u00f8semidler og mange typer gass. Stoffer som r\u00f8yk fra sveising eller varmebehandling av ulike materialer, aerosoler, trest\u00f8v som oppst\u00e5r n\u00e5r man kutter i tre og mye annet representerer ogs\u00e5 en risiko.<\/p>\n\n\n\n

Hva kan gj\u00f8res:<\/h3>\n\n\n\n

Sjekk hvilke kjemikalier som er de mest farlige med \u00e5 lese sikkerhetsdatabladene som arbeidsgiver er pliktig \u00e5 ha tilgjengelig til hvert kjemikalie. Arbeidsgiver er ogs\u00e5 pliktig \u00e5 risikovurdere bruken av alle kjemikalier p\u00e5 arbeidsplassen, inkludert farlige stoffer som oppst\u00e5r i selve arbeidet (for eksempel r\u00f8yk st\u00f8v eller damp).<\/p>\n\n\n\n

Farlige kjemikalier b\u00f8r man vurdere \u00e5 substituere med tryggere alternativer. Dersom substitusjon ikke er mulig b\u00f8r man fors\u00f8ke \u00e5 minimere eksponeringen der det er mulig og s\u00f8rge for at de ansatte har riktig verneutstyr.<\/p>\n\n\n\n

S\u00f8rg for at de ansatte har tilstrekkelig oppl\u00e6ring i hvordan de skal h\u00e5ndtere farlige kjemikalier, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder bruk, oppbevaring og avhending.<\/p>\n\n\n\n

Til slutt er det viktig \u00e5 s\u00f8rge for at alle sikkerhetsdatablader er oppdatert og lett tilgjengelig for arbeiderne. Nye farer kan oppdages for eksisterende kjemikalier og det er avgj\u00f8rende \u00e5 rett informasjon n\u00e5r man utf\u00f8rer risikovurderingen. EcoOnlines l\u00f8sning for digitalt stoffkartotek, Chemical Manager, letter dette arbeidet ved bl.a. \u00e5 oppdatere sikkerhetsdatablader automatisk, guide deg gjennom gode risikovurderinger, sikre enkel tilgang for alle ansatte via for eksempel smarttelefon og automatisk generere verneblader.<\/p>\n\n\n\n

5) St\u00f8y<\/h2>\n\n\n\n

Nedsatt h\u00f8rsel kan v\u00e6re for\u00e5rsaket av st\u00f8y p\u00e5 arbeidsplassen. Det er ikke bare st\u00f8yniv\u00e5et, men ogs\u00e5 hvor lenge st\u00f8yen varer og hvor ofte man blir utsatt for det som er avgj\u00f8rende. Arbeidere som utsettes for st\u00f8y risikerer \u00e5 p\u00e5dra seg h\u00f8rselskader eller tinitus, men st\u00f8y kan ogs\u00e5 f\u00f8re til bl.a. stress, h\u00f8yt blodtrykk og utmattelse. Bygg- og anleggsindustrien og Forsvaret er blant bransjene som melder flest st\u00f8yskader til Arbeidstilsynet (https:\/\/www.arbeidstilsynet.no\/tema\/stoy\/<\/a>).<\/p>\n\n\n\n

Arbeidstilsynet har satt st\u00f8ygrenser for ulike typer arbeid, men virksomheter b\u00f8r alltid redusere st\u00f8ybelastningen til niv\u00e5er minst ti dB lavere enn verdiene angitt nedenfor.<\/p>\n\n\n\n

St\u00f8ygruppe I: Ved store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for \u00e5 f\u00f8re uanstrengt samtale er h\u00f8yeste tillatte decibelgrense (dB) 55. Eksempler p\u00e5 aktiviteter kan v\u00e6re:<\/p>\n\n\n\n