{"id":56138,"date":"2020-05-04T11:48:39","date_gmt":"2020-05-04T11:48:39","guid":{"rendered":"https:\/\/www.ecoonline.com\/5-sjanser-du-tar-hvis-du-ikke-erstatter-farlige-kjemikalier\/"},"modified":"2025-10-23T13:17:20","modified_gmt":"2025-10-23T12:17:20","slug":"5-sjanser-du-tar-hvis-du-ikke-erstatter-farlige-kjemikalier","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.ecoonline.com\/no\/blogg\/5-sjanser-du-tar-hvis-du-ikke-erstatter-farlige-kjemikalier\/","title":{"rendered":"5 sjanser du tar hvis du ikke erstatter farlige kjemikalier"},"content":{"rendered":"\n
\n\t \n\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t \t\t\n\t\t\n\t\n\t\t\t
\n\n

I l\u00f8pet av de siste 50 \u00e5rene har produksjonen av kjemikalier steget fra 7 til 400 millioner tonn. Parallelt avdekker forskning hvilke skadelige effekter mange av disse stoffene har p\u00e5 mennesker og milj\u00f8et.  Resultatet er et strengt kjemikalieregelverk som krever at de farligste stoffene skal erstattes med bedre alternativ.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Mange stoffer som i dag er ulovlige eller strengt regulert har v\u00e6rt i utstrakt bruk i mange \u00e5r. Det gjelder for eksempel asbest og polychlorerede biphenyler (PCB). P\u00e5 tross av nye regler\u00a0og \u00f8kt oppmerksomhet p\u00e5 farlige kjemikalier er mange av disse fremdeles \u00e5 finne\u00a0p\u00e5 mange norske\u00a0arbeidsplasser.<\/p>\n\n\n\n

Noen stoffer er farligere enn andre og mange av disse kan heldigvis erstattes av mindre farlige alternativer. Det er ditt ansvar \u00e5 s\u00f8rge for at de stoffene som kan v\u00e6re skadelige for mennesker, natur og milj\u00f8, men som likevel er i bruk, h\u00e5ndteres p\u00e5 riktig m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n

Hvis du ikke erstatter farlige kjemikalier og stoffer med mindre skadelige alternativer, risikerer du og din virksomhet \u00e5:<\/p>\n\n\n\n

1. Utsette medarbeidere for un\u00f8dvendig skade<\/p>\n\n\n\n

2. St\u00e5 overfor flere fremvoksende risikofaktorer<\/p>\n\n\n\n

3. Gj\u00f8re un\u00f8dvendig skade p\u00e5 milj\u00f8et<\/p>\n\n\n\n

4. Bli en mindre attraktiv arbeidsgiver<\/p>\n\n\n\n

5. G\u00e5 glipp av viktige konkurransefordeler<\/p>\n\n\n\n

I denne artikkelen f\u00e5r du svaret p\u00e5 hvilke konsekvenser det kan f\u00e5 dersom du ikke tar substitusjonsplikten p\u00e5 alvor.<\/p>\n\n\n\n

1. Farlige kjemikalier utsetter medarbeidere for un\u00f8dvendig skade<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

Det finnes en rekke helsemessige problemer som kan v\u00e6re for\u00e5rsaket av kjemikalier<\/a>. Dette gjelder alt fra mild \u00f8yeirritasjon til kreft og f\u00f8dselsskader. Noen ganger kan virkningene v\u00e6re akutte, andre ganger har kjemikalier og stoffer en kumulativ effekt slik at det kan ta opptil 30 \u00e5r f\u00f8r du blir syk eller klar over helseproblemene.<\/p>\n\n\n\n

I en unders\u00f8kelse blant 2109 virksomheter, utf\u00f8rt av EcoOnline, oppgir n\u00e6rmere 37 prosent at det finnes kreftfremkallende eller arvestoffskadelige stoffer p\u00e5 arbeidsplassen. <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Kreftfremkallende kjemikalier p\u00e5 arbeidsplassen er et velkjent problem. Forskning viser at det er klar sammenheng mellom visse yrker og kreftformer. En norsk studie viser at 20 prosent av lungekrefttilfellene hos menn er arbeidsbetinget<\/a>. Det er blant annet ansatte i bygge- og anleggsvirksomhet, h\u00e5ndverksfag og industrien som blir eksponert for kreftfremkallende stoffer p\u00e5 jobben.<\/p>\n\n\n\n

I 2015 rapporterte 17 % av arbeidstakerne i EU<\/a> at de blir utsatt for kjemiske produkter eller stoffer i minst en fjerdedel av arbeidstiden sin. I tillegg rapporterte 15 % at de inhalerte r\u00f8yk, os, pulver eller st\u00f8v p\u00e5 arbeidsplassen.<\/p>\n\n\n\n

2. Farlige kjemikalier er en \u00f8kende risikofaktor<\/h3>\n\n\n\n

Verden er i konstant forandring. Ny teknologi og nye lover er to faktorer som i stor grad endrer bruken av kjemikalier p\u00e5 en arbeidsplass.<\/p>\n\n\n\n

I l\u00f8pet av de siste 50 \u00e5rene har produksjonen av kjemikalier steget fra 7 millioner tonn til 400 millioner tonn<\/a>. Vi vet enn\u00e5 ikke alt om disse kjemikaliene og for \u00e5 \u00f8ke kontrollen har ECHA opprettet verdens st\u00f8rste database over kjemikalier. Denne databasen inneholder opplysninger om 140 000 kjemikalier og 22 667 unike stoffer.<\/p>\n\n\n\n

Resultatet av mer forskning og \u00f8kte krav til en mer b\u00e6rekraftig produksjon har f\u00f8rt til at stadig flere kjemikalier blir klassifisert og lagt til ulike lister for kontroll og godkjenning. En av disse listene er kandidatlisten. Den inneholder stoffer som gir stor grunn til bekymring for helse og\/eller milj\u00f8 (SVHC). Stoffer p\u00e5 kandidatlisten<\/a> er kandidater for mulig inkludering i godkjenningslisten.<\/p>\n\n\n\n

Dersom du ikke erstatter kjemikalier som inneholder SVHC-stoffer risikerer du \u00e5 m\u00e5tte s\u00f8ke om tillatelse til \u00e5 fortsette \u00e5 bruke stoffet. Dette er b\u00e5de dyrt og tidkrevende, i tillegg til at dine medarbeidere og milj\u00f8et kontinuerlig blir utsatt for fare s\u00e5 lenge disse kjemikaliene er i bruk.<\/p>\n\n\n\n

Har du oversikt over hvilke stoffer som er eller kan bli regulert? Og hva gj\u00f8r du dersom det finnes et regulert stoff i varer du produserer, importerer eller selger?<\/p>\n\n\n\n

Virksomheter b\u00f8r v\u00e6re forberedt p\u00e5 at lovgivningen strammes inn. Vi ser allerede en sterk vekst i antall stoffer som blir lagt de ulike listene. For eksempel oppdaterte ECHA kandidatlisten den 16. januar 2020 med fire ny stoffer og 20. mars 2020 ble syv nye stoffer foresl\u00e5tt til autorisasjonslisten.  I tillegg finnes det mer enn 900 giftige kjemikalier som b\u00f8r unng\u00e5s i den globale forsyningskjeden, oppf\u00f8rt p\u00e5 den uavhengige SIN-listen<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

3. Farlige kjemikalier skader milj\u00f8et<\/h3>\n\n\n\n

I planter, dyr og mennesker finnes det en lav konsentrasjon av en rekke farlige stoffer<\/a>. Stoffene er \u00e5 finne i produkter vi omgir oss med til daglig, som for eksempel kosmetikk, kl\u00e6r, drikkeflasker og elektronikk.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r stoffene fremstilles og brukes frigj\u00f8res kjemikalier i milj\u00f8et, men dette b\u00f8r skje under kontrollerte forhold slik de ikke truer menneskets helse eller generelt biologisk mangfold. Likevel vet vi at farlige, menneskeskapte kjemikalier<\/a> har forurenset b\u00e5de milj\u00f8 og dyreliv, og at for eksempel fugler, isbj\u00f8rner, alligatorer, frosker og mange plantearter lider under dette.<\/p>\n\n\n\n

<\/h3>\n\n\n\n

4. Farlige kjemikalier gj\u00f8r deg til en mindre attraktiv arbeidsgiver<\/h3>\n\n\n\n

Hvis du lar v\u00e6re \u00e5 erstatte farlige kjemikalier p\u00e5 din arbeidsplass risikerer du \u00e5 bli en mindre attraktiv arbeidsgiver. Medarbeidere vil verne om den virksomheten de arbeider for, dersom de vet at de blir passet p\u00e5 og at potensielt farlige situasjoner blir h\u00e5ndtert p\u00e5 en god m\u00e5te av ledelsen. Dermed kan det l\u00f8nne seg \u00e5 vie medarbeidernes velv\u00e6re ekstra oppmerksomhet og ta deres sikkerhet alvorlig. Dette kan i tillegg ha andre positive utfall som bedre teamarbeid, \u00f8kt produktivitet, redusert sykefrav\u00e6r og f\u00e6rre arbeidsulykker.<\/p>\n\n\n\n

Les mer om sikkerhetskultur og f\u00e5 fem praktiske steg til hvordan du kan endre den i din virksomhet.<\/a><\/p>\n\n\n\n

Arbeidsrelaterte helseproblemer resulterer i et \u00f8konomisk tap p\u00e5 4\u20136 % av BNP for de fleste land<\/a>. Ved \u00e5 ta hensyn til grunnleggende helsefaktorer vil du kunne forebygge utgifter som f\u00f8lge av arbeidsrelaterte sykdommer eller helseplager med 200\u2013800 NOK per arbeidstaker.<\/p>\n\n\n\n

I unders\u00f8kelsen Global Talent Trends fra 2018<\/a> fant man dessuten at 50 % av de spurte gjerne ville se et st\u00f8rre fokus p\u00e5 trivsel p\u00e5 deres arbeidsplass.<\/p>\n\n\n\n

5. Farlige kjemikalier reduserer konkurransefortrinn<\/h3>\n\n\n\n

N\u00e5r en virksomhet erstatter skadelige stoffer og kjemikalier med mindre farlige alternativ \u00e5pner det seg en mulighet for \u00e5 markedsf\u00f8re sine nye produkter som b\u00e6rekraftige og trygge. Dersom en produsent av drikkeflasker for barn for eksempel bytter ut plast som inneholder det skadelige stoffet Bisphenol A (BPA) med et bedre alternativ, kan virksomheten markedsf\u00f8re produktet som \u00abBPA-fritt\u00bb. Det vil bety mye for forbrukeren og gi virksomheten en konkurransefordel sammenlignet med de virksomhetene som enn\u00e5 ikke har v\u00e6rt gjennom samme prosess.<\/p>\n\n\n\n

Omsetningen p\u00e5 den b\u00e6rekraftige markedsplassen \u00f8ker stadig. If\u00f8lge en unders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt av Accenture<\/a> kunne mer en 80 % av de spurte melde om at de mente det var \u00abviktig eller ekstremt viktig\u00bb at virksomheter designet milj\u00f8bevisste produkter.<\/p>\n\n\n\n

Husk at:<\/strong><\/p>\n\n\n\n