ESG reporting frameworks and standards – understanding the difference

Oppdatert mars 2026

You have almost certainly heard the term ‘ESG reporting frameworks and standards’ crop up more frequently over the past few years. Environment, Social and Governance reporting – another term to throw onto the pile of nebulous concepts like sustainability and net zero, right?

Not quite.

To have value, ESG reporting must operate in a system of standards and frameworks, providing a criterion that businesses can set themselves against. Unfortunately, this is hampered by a lack of international consensus on what exactly these standards and frameworks are.

Resultatet? Et vell av akronymer og begreper å navigere gjennom, der du må passe på å skille CDSB fra CSRD, og rammeverk fra standarder.

I dette blogginnlegget skal vi ta for oss den innholdsrike verdenen av ESG-rapportering, gi deg en oversikt over de mest kjente rammeverkene og standardene, og hjelpe deg å forstå forskjellen mellom dem.

La oss starte med et (svært) kort tilbakeblikk på ESG-historien.

Kort bakgrunn om ESG

ESG har svært konkrete røtter i kapitalmarkedene, der det opprinnelig ble brukt som en metode for investorer til å vurdere en potensiell investering. Ifølge Deloitte er «målet» med ESG å «fange opp alle ikke-finansielle risikoer og muligheter som er iboende i et selskaps daglige aktiviteter».

Fokuset på ESG gjenspeiler den skiftende verdenen vi lever i. Effektene av klimaendringer og endrede samfunnsbehov påvirker beslutningene investorer tar når det gjelder hva de krever av selskaper, og hvilke risikoer de er villige til å ta. Dette krever større åpenhet fra virksomheter om deres påvirkning innen miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring.

While investors may have been at the centre of the ESG concept, relevant stakeholders also include regulators, consumers, and employees, all of whom are looking for more accountability from businesses.

Part of the issue with ESG reporting (and sustainability reporting as a whole) is the lack of global standardised metrics on what exactly businesses should report on. Coupled with the fact that most ESG reporting until very recently has been voluntary, it has led to an uneven reporting landscape.

Dette er imidlertid i ferd med å endre seg. Med innføringen av regelverk som Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) i EU, er det nå obligatorisk for et utvalg store foretak av allmenn interesse å begynne å oppfylle kravene til ESG-rapportering. Andre jurisdiksjoner har også innført obligatorisk rapportering, inkludert delstaten California i USA samt Storbritannia.

Hva er forskjellen mellom ESG-rammeverk og -standarder?

Begrepene «rammeverk» og «standarder» brukes ofte om hverandre innenfor ESG-rapportering, men det er vesentlige forskjeller mellom dem.

Hva er et rammeverk?

According to the SASB (Sustainability Accounting Standards Board), frameworks: “provide principles-based guidance on how information is structured, how it is prepared and what broad topics are covered.”

ESG reporting frameworks focus on guiding principles and what information is to be collected.

ESG reporting frameworks can be further broken down into mandatory and voluntary or voluntary disclosure frameworks. As the name suggests, mandatory frameworks are implemented on a national or international level through legislation, whereas voluntary frameworks are brought in by businesses themselves to help them report on ESG issues.

Hva er en standard?

According to the SASB, standards: “provide specific, detailed and replicable requirements for what should be reported for each topic, including metrics.”

Standarder fastsetter de spesifikke måleparameterne og indikatorene for emner som selskaper må rapportere på. De brukes for å sikre at opplysninger som gis ved hjelp av et bestemt rammeverk, er «konsistente og kan sammenlignes med hverandre». En standard vil også spesifisere hvilken måleenhet som skal brukes ved datainnsamling.

Enkelte måleparametere som kan inngå i en standard inkluderer (avhengig av bransje):

• Informasjon om personvern og datasikkerhet
• Energiforbruk
• Vannforbruk
• Informasjon om ansatte (mangfold og inkludering, turnover)
• Informasjon om Scope 1-, 2- og 3-utslipp

Vanlige rammeverk og standarder for ESG-rapportering

It’s important to keep in mind that ESG frameworks and standards are designed to work together. Some of the following are frameworks made up of multiple standards or exist in the grey area of organisations that offer both.

Rammeverk: Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD)

TCFD ble opprettet i 2015 av G20 og Financial Stability Board (FSB). Rammeverket fra 2017 ble utarbeidet for å «utvikle anbefalinger om hva slags informasjon selskaper bør offentliggjøre for å bistå investorer, långivere og forsikringsgivere med å vurdere og prise en spesifikk kategori risikoer på en hensiktsmessig måte – risikoer knyttet til klimaendringer».

TCFD er bygget rundt fire pilarer: styring, strategi, risikostyring samt beregninger og mål. Det var det første rammeverket som kategoriserte klimarelaterte risikoer i 1) fysiske risikoer og 2) overgangsrisikoer.

While the TCFD has officially disbanded as of November 2023, with the International Financial Reporting Standards (IFRS) Foundation taking over its remit, it remains the framework that many organisations and countries report to.

Rammeverk: Climate Disclosure Standards Board (CDSB)

Founded in 2007, the CDSB was an international consortium of business and environmental NGOs. The CDSB framework “sets out an approach for reporting environmental and social information in mainstream reports, such as annual reports, 10-K filing (an annual report required by the US Securities and Exchange Commission), or integrated report”.

Dette rammeverket fokuserte på miljø- og samfunnsrapportering, med de nyeste retningslinjene publisert i 2021. CDSB ble konsolidert inn i IFRS Foundation i 2022 som en del av International Sustainability Standards Board (ISSB). Den tekniske veiledningen og ressursbasen til CDSB vil bli brukt som en del av kunnskapsgrunnlaget for IFRS Sustainability Disclosure Standards.

Rammeverk: Global Reporting Initiative (GRI)

The GRI is the most widely used reporting framework globally, used by 78% of the world’s largest 250 corporations. It’s described as a “flexible framework for creating standalone sustainability or non-financial reports, or integrated ESG reports”. In 2016 the GRI set the first global standards for sustainability reporting, and as of 2023, there are over 10,000 GRI reporters in over 100 countries.

Rammeverket er modulært og strukturert rundt tre sett med GRI-standarder: Universal Standards (universelle standarder), Sector Standards (sektorstandarder) og Topic Standards (tematiske standarder). Det er utformet for å fungere i samspill med regulatoriske rapporteringskrav, som EUs CSRD, samtidig som det understøtter frivillig rapportering.

Rammeverk: Carbon Disclosure Project (CDP)

The CDP is a voluntary reporting framework established in 2000. It is described as a “global disclosure system for investors, companies, cities, states and regions to manage their environmental impacts”. This framework focuses on environmental reporting, specifically climate, water and forestry.

The CDP also produces ‘CDP Scores’ on an annual basis. This sees responding companies being scored from a D- to A and aims to incentivise companies to ‘measure and manage’ environmental impacts through the use of CPD questionnaires.

Rammeverk: FNs Global Compact (UNGC)

UNGC omtaler seg selv som «verdens største frivillige initiativ for bærekraftig næringsliv». Det ble etablert i 2000 med det formål å fremme bærekraftsengasjement blant bedrifter over hele verden.

Dette gjøres gjennom å fremme «FNs Global Compacts ti prinsipper» (2003) og 17 bærekraftsmål (SDG-er, 2016). UNGC-rammeverket legger stor vekt på toppledelsens forpliktelse.

Rapporteringen gjennomføres via formatet Communication on Progress (CoP) og sendes inn via et nettbasert spørreskjema. Til dags dato rapporterer over 17 000 selskaper i mer enn 160 land til UNGC.

Rammeverk: Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD)

I henhold til dette direktivet må et utvalg store foretak av allmenn interesse i EU med over 1 000 ansatte og en nettoomsetning på over 450 millioner euro opplyse om risikoer og muligheter som følger av sosiale og miljømessige forhold. De må også rapportere om virksomhetens påvirkning på mennesker og miljø.

CSRD understøttes av European Sustainability Reporting Standards (ESRS), som inneholder rapporteringskravene for offentliggjøring.

The EU passed the Omnibus I simplification package in 2025, which limited the scope of organisations subject to CSRD, with a view to reducing the administrative burden of reporting.

Merk at CSRD bygger på prinsippet om dobbel vesentlighet, som understreker at risikoer og muligheter kan være relevante fra både et finansielt og et ikke-finansielt ståsted.

Standard: Sustainability Accounting Standards Board (SASB)-standarder

SASB-standardene ble først lansert i 2018 og gir «bransjespesifikke bærekraftsopplysninger om risikoer og muligheter som påvirker selskapsverdien». De identifiserer bærekraftsrelaterte temaer for investorer på tvers av 77 bransjer.

SASB-standardene legger stor vekt på vesentlighet, og SASB-nettstedet inneholder både et vesentlighetskart og en vesentlighetssøker. Disse verktøyene hjelper virksomheter med å identifisere de mest relevante rapporteringstemaene for sin bransje.

Fra og med 2022 ble ansvaret for SASB-standardene overført til IFRS Foundation. SASB-standardene (som fortsatt er i bruk) benyttes som en del av grunnlaget når IFRS utvikler sine egne standarder – se nedenfor.

Standard: International Financial Reporting Standards (IFRS) Sustainability Disclosure Standards

I 2021 opprettet IFRS Foundation International Sustainability Standards Board (ISSB), et uavhengig normgivende organ. Som nevnt ovenfor har IFRS (og ISSB) overtatt ansvaret for flere andre ESG-rammeverk og -standarder, inkludert:

• Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD) – 2023
• Climate Disclosure Standards Board (CDSB) – 2022
• Sustainability Accounting Standards Board (SASB) Standards – 2022
• Integrated Reporting Framework (IRF) – 2022

ISSB har bygget videre på det samlede arbeidet fra de ovennevnte rammeverkene og standardene for å utstede de to første IFRS-standardene for bærekraftsrapportering i 2023:

• IFRS S1 (Generelle krav til offentliggjøring av bærekraftsrelatert finansiell informasjon)
• IFRS S2 (Klimarelaterte opplysninger)

The IFRS sustainability standards are described as “developed to enhance investor-company dialogue so that investors receive decision-useful, globally comparable sustainability-related disclosures that meet their information needs”.

Standard: European Financial Reporting Advisory Groups (EFRAG) European Sustainability Reporting Standards (ESRS)

ESRS ble vedtatt av Europakommisjonen for å etablere felles rapporteringsstandarder i samsvar med Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). De første 12 ESRS-standardene ble publisert i juli 2023, i tråd med forslagene fra EFRAG. ESRS dekker et bredt spekter av bærekraftstemaer, inndelt som følger:

• 2 tverrgående standarder
• 10 tematiske standarder (f.eks. klimaendringer, sirkulærøkonomi, forretningsførsel osv.)

The 10 topical standards are gathered under the ‘ESG’ umbrella, with further sector-agnostic standards currently in development.

EFRAG kunngjorde utkastet «Draft Simplified ESRS» i november 2025, som avventer formell vedtakelse på EU-nivå.

Standard: UK Sustainability Reporting Standards (UK SRS)

Disse standardene er basert på IFRS 1 og 2, med seks mindre foreslåtte endringer. Høringsfasen for disse utkastene ble avsluttet i september 2025.

Standard: Australian Sustainability Reporting Standards (ASRS) og AASB S2

Australian Sustainability Reporting Standards (ASRS) er utviklet av Australian Accounting Standards Board (AASB). Standardene er internasjonalt harmonisert med IFRS-standardene.

AASB S2 Climate-related disclosures requires applicable entities to disclose their climate-related risks and opportunities. This reporting is mandatory for organisations that are required to publish financial statements under the Corporations Act 2001.

Rapporteringen fases inn gradvis, der Gruppe 1-enheter rapporterer fra januar 2025.

Annet: California SB261

I 2023 vedtok California Senate Bill (SB) 261 – Climate-Related Financial Risk Act. I henhold til denne loven må selskaper med en omsetning over 500 millioner dollar rapportere om klimarelaterte finansielle risikoer og iverksette nødvendige tiltak for å redusere dem, med bøter på opptil 50 000 dollar per overtredelse. Dette må gjøres hvert annet år.

Disse rapporteringene kan gjøres i tråd med enten TCFD- eller ISSB-anbefalingene.

Annet: Singapore

Accounting and Corporate Regulatory Authority (ACRA) og Singapore Exchange Regulation (SGX RegCo) har innlemmet IFRS-standardene i sine regler for bærekraftsrapportering. Disse vil gjelde for både børsnoterte og store unoterte selskaper.

Den nyeste oppdateringen i august 2025 omfattet at ACRA og SGX RegCo publiserte reviderte tidsplaner for implementering.

Konklusjon

Når du leser gjennom denne bloggen, er det lett å bli overveldet av det store mangfoldet av standarder, rammeverk og fagterminologi som finnes der ute.

Ettersom rapportering om ESG-temaer blir et lovkrav for mange virksomheter, er det ikke lenger noe man kan utsette. Men det er heller ikke noe dere behøver å finne ut av helt på egen hånd.

At EcoOnline, we have significant experience in assisting businesses like yours to accurately report on their climate impact, with our software helping you to stay compliant with all major directives. If you’re ready to learn more about our ESG Framework Reporting Software, get in touch today.