Forskjeller mellom rammeverk og standarder for ESG-rapportering

Oppdatert mars 2026

Du har høyst sannsynlig hørt begrepet «rammeverk og standarder for ESG-rapportering» dukke opp oftere de siste årene. Rapportering om miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring (ESG) kan virke som nok et tilskudd til den voksende listen over uklare begreper – på linje med bærekraft og netto null. Men det er mye mer enn det.

For å ha reell verdi må ESG-rapportering fungere innenfor et system av standarder og rammeverk, som gir kriterier virksomheter kan måles mot. Dessverre hemmes dette av mangel på internasjonal konsensus om nøyaktig hva disse standardene og rammeverkene er, med over et dusin rammeverk for ESG-rapportering som alle inneholder unike måleparametere og krav.

Resultatet? Et vell av akronymer og begreper å navigere gjennom, der du må passe på å skille CDSB fra CSRD, og rammeverk fra standarder.

I dette blogginnlegget skal vi ta for oss den innholdsrike verdenen av ESG-rapportering, gi deg en oversikt over de mest kjente rammeverkene og standardene, og hjelpe deg å forstå forskjellen mellom dem.

La oss starte med et (svært) kort tilbakeblikk på ESG-historien.

Kort bakgrunn om ESG

ESG har svært konkrete røtter i kapitalmarkedene, der det opprinnelig ble brukt som en metode for investorer til å vurdere en potensiell investering. Ifølge Deloitte er «målet» med ESG å «fange opp alle ikke-finansielle risikoer og muligheter som er iboende i et selskaps daglige aktiviteter».

Fokuset på ESG gjenspeiler den skiftende verdenen vi lever i. Effektene av klimaendringer og endrede samfunnsbehov påvirker beslutningene investorer tar når det gjelder hva de krever av selskaper, og hvilke risikoer de er villige til å ta. Dette krever større åpenhet fra virksomheter om deres påvirkning innen miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring.

Denne åpenheten er spesielt avgjørende for børsnoterte selskaper, da de møter økende gransking fra investorer og tilsynsmyndigheter angående sin ESG-praksis.

Selv om investorer kanskje har stått i sentrum for ESG-konseptet, omfatter relevante interessenter også regulatoriske myndigheter, forbrukere og ansatte – som alle krever større ansvarlighet fra virksomheter.

En del av utfordringen med ESG-rapportering (og bærekraftsrapportering som helhet) er mangelen på globale, standardiserte måleparametere for nøyaktig hva virksomheter skal rapportere på. Kombinert med det faktum at det meste av ESG-rapportering inntil nylig har vært frivillig, har dette ført til et uensartet rapporteringslandskap.

Dette er imidlertid i ferd med å endre seg. Med innføringen av regelverk som Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) i EU, er det nå obligatorisk for et utvalg store foretak av allmenn interesse å begynne å oppfylle kravene til ESG-rapportering. Andre jurisdiksjoner har også innført obligatorisk rapportering, inkludert delstaten California i USA samt Storbritannia.

Hva er forskjellen mellom ESG-rammeverk og -standarder?

Begrepene «rammeverk» og «standarder» brukes ofte om hverandre innenfor ESG-rapportering, men det er vesentlige forskjeller mellom dem.

ESG-rammeverk gir veiledning og beste praksis, og hjelper organisasjoner med å formidle sitt ESG-arbeid til investorer og andre interessenter.

Hva er et rammeverk?

Ifølge SASB (Sustainability Accounting Standards Board) gir rammeverk: «prinsippbasert veiledning om hvordan informasjon struktureres, hvordan den utarbeides og hvilke overordnede emner som dekkes.»

Rammeverk for ESG-rapportering fokuserer på retningsgivende prinsipper og hvilken informasjon som skal samles inn, der ulike rapporteringsrammeverk tilbyr forskjellige tilnærminger og måleparametere.

Rammeverk for ESG-rapportering kan videre deles inn i obligatoriske og frivillige rammeverk, eller rammeverk for frivillig rapportering. Som navnet tilsier, innføres obligatoriske rammeverk på nasjonalt eller internasjonalt nivå gjennom lovgivning, mens frivillige rammeverk tas i bruk av virksomhetene selv for å bistå dem med å rapportere på ESG-forhold.

Hva er en standard?

Ifølge SASB gir standarder: «spesifikke, detaljerte og etterprøvbare krav til hva som skal rapporteres for hvert emne, inkludert måleparametere.»

Standarder fastsetter de spesifikke måleparameterne og indikatorene for emner som selskaper må rapportere på. De brukes for å sikre at opplysninger som gis ved hjelp av et bestemt rammeverk, er «konsistente og kan sammenlignes med hverandre». En standard vil også spesifisere hvilken måleenhet som skal brukes ved datainnsamling.

Standarder hjelper også organisasjoner med å vurdere finansiell vesentlighet, og sikrer at de rapporterte parameterne gjenspeiler de finansielle risikoene og mulighetene som er relevante for deres virksomhet.

Enkelte måleparametere som kan inngå i en standard inkluderer (avhengig av bransje):

• Energiforbruk
• Vannforbruk
• Informasjon om ansatte (mangfold og inkludering, turnover)
• Informasjon om Scope 1-, 2- og 3-utslipp
• Informasjon om personvern og datasikkerhet

Vanlige rammeverk og standarder for ESG-rapportering

Det er viktig å huske at ESG-rammeverk og -standarder er utviklet for å fungere sammen. Noen av de følgende er rammeverk som består av flere standarder, eller befinner seg i en gråsone der organisasjoner tilbyr begge deler. Disse rammeverkene og standardene er sterkt avhengige av nøyaktige ESG-data for å gi meningsfull innsikt og støtte beslutningsprosesser.

Rammeverk: Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD)

TCFD ble opprettet i 2015 av G20 og Financial Stability Board (FSB). Rammeverket fra 2017 ble utarbeidet for å «utvikle anbefalinger om hva slags informasjon selskaper bør offentliggjøre for å bistå investorer, långivere og forsikringsgivere med å vurdere og prise en spesifikk kategori risikoer på en hensiktsmessig måte – risikoer knyttet til klimaendringer».

TCFD er bygget rundt fire pilarer: styring, strategi, risikostyring samt beregninger og mål. Det var det første rammeverket som kategoriserte klimarelaterte risikoer i 1) fysiske risikoer og 2) overgangsrisikoer.

Selv om TCFD offisielt ble oppløst i november 2023, der International Financial Reporting Standards (IFRS) Foundation overtok ansvarsområdet, forblir det rammeverket som mange organisasjoner og land rapporterer etter.

Rammeverk: Climate Disclosure Standards Board (CDSB)

CDSB ble grunnlagt i 2007 og var et internasjonalt konsortium av næringslivsaktører og miljøorganisasjoner. CDSB-rammeverket «definerer en tilnærming for rapportering av miljø- og samfunnsrelatert informasjon i ordinære rapporter, som årsrapporter, 10-K-rapporter (en årsrapport påkrevd av US Securities and Exchange Commission) eller integrerte rapporter».

Dette rammeverket fokuserte på miljø- og samfunnsrapportering, med de nyeste retningslinjene publisert i 2021. CDSB ble konsolidert inn i IFRS Foundation i 2022 som en del av International Sustainability Standards Board (ISSB). Den tekniske veiledningen og ressursbasen til CDSB vil bli brukt som en del av kunnskapsgrunnlaget for IFRS Sustainability Disclosure Standards.

Rammeverk: Global Reporting Initiative (GRI)

GRI er det mest brukte rapporteringsrammeverket globalt (1), og benyttes av 78 % av verdens 250 største selskaper. Det beskrives som et «fleksibelt rammeverk for utarbeidelse av frittstående bærekraftsrapporter eller ikke-finansielle rapporter, eller integrerte ESG-rapporter». I 2016 etablerte GRI de første globale standardene for bærekraftsrapportering, og per 2023 er det over 10 000 virksomheter i mer enn 100 land som rapporterer etter GRI.

Rammeverket er modulært og strukturert rundt tre sett med GRI-standarder: Universal Standards (universelle standarder), Sector Standards (sektorstandarder) og Topic Standards (tematiske standarder). Det er utformet for å fungere i samspill med regulatoriske rapporteringskrav, som EUs CSRD, samtidig som det understøtter frivillig rapportering.

Rammeverk: Carbon Disclosure Project (CDP)

CDP er et frivillig rapporteringsrammeverk etablert i 2000. Det beskrives som et «globalt opplysningssystem for investorer, selskaper, byer, stater og regioner for å håndtere sin miljøpåvirkning». Dette rammeverket fokuserer på miljørapportering, spesifikt innen klima, vann og skogbruk.

CDP utarbeider også årlige «CDP Scores». Dette innebærer at deltakende selskaper rangeres fra D- til A, og har som mål å motivere selskaper til å «måle og styre» miljøpåvirkning gjennom bruk av CDP-spørreskjemaer.

Rammeverk: FNs Global Compact (UNGC)

UNGC omtaler seg selv som «verdens største frivillige initiativ for bærekraftig næringsliv». Det ble etablert i 2000 med det formål å fremme bærekraftsengasjement blant bedrifter over hele verden.

Dette gjøres gjennom å fremme «FNs Global Compacts ti prinsipper» (2003) og 17 bærekraftsmål (SDG-er, 2016). UNGC-rammeverket legger stor vekt på toppledelsens forpliktelse.

Rapporteringen gjennomføres via formatet Communication on Progress (CoP) og sendes inn via et nettbasert spørreskjema. Til dags dato rapporterer over 17 000 selskaper i mer enn 160 land til UNGC.

Rammeverk: Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD)

I henhold til dette direktivet må et utvalg store foretak av allmenn interesse i EU med over 1 000 ansatte og en nettoomsetning på over 450 millioner euro opplyse om risikoer og muligheter som følger av sosiale og miljømessige forhold. De må også rapportere om virksomhetens påvirkning på mennesker og miljø.

CSRD understøttes av European Sustainability Reporting Standards (ESRS), som inneholder rapporteringskravene for offentliggjøring.

EU vedtok forenklingspakken Omnibus I i 2025, som begrenset omfanget av virksomheter underlagt CSRD, med sikte på å redusere den administrative rapporteringsbyrden.

Merk at CSRD bygger på prinsippet om dobbel vesentlighet, som understreker at risikoer og muligheter kan være relevante fra både et finansielt og et ikke-finansielt ståsted.

Standard: Sustainability Accounting Standards Board (SASB)-standarder

SASB-standardene ble først lansert i 2018 og gir «bransjespesifikke bærekraftsopplysninger om risikoer og muligheter som påvirker selskapsverdien». De identifiserer bærekraftsrelaterte temaer for investorer på tvers av 77 bransjer.

SASB-standardene legger stor vekt på vesentlighet, og SASB-nettstedet inneholder både et vesentlighetskart og en vesentlighetssøker. Disse verktøyene hjelper virksomheter med å identifisere de mest relevante rapporteringstemaene for sin bransje.

Fra og med 2022 ble ansvaret for SASB-standardene overført til IFRS Foundation. SASB-standardene (som fortsatt er i bruk) benyttes som en del av grunnlaget når IFRS utvikler sine egne standarder – se nedenfor.

Standard: International Financial Reporting Standards (IFRS) Sustainability Disclosure Standards

I 2021 opprettet IFRS Foundation International Sustainability Standards Board (ISSB), et uavhengig normgivende organ. Som nevnt ovenfor har IFRS (og ISSB) overtatt ansvaret for flere andre ESG-rammeverk og -standarder, inkludert:

• Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD) – 2023
• Climate Disclosure Standards Board (CDSB) – 2022
• Sustainability Accounting Standards Board (SASB) Standards – 2022
• Integrated Reporting Framework (IRF) – 2022

ISSB har bygget videre på det samlede arbeidet fra de ovennevnte rammeverkene og standardene for å utstede de to første IFRS-standardene for bærekraftsrapportering i 2023:

• IFRS S1 (Generelle krav til offentliggjøring av bærekraftsrelatert finansiell informasjon)
• IFRS S2 (Klimarelaterte opplysninger)

IFRS-bærekraftsstandardene beskrives som «utviklet for å forbedre dialogen mellom investorer og selskaper, slik at investorer mottar beslutningsrelevant, globalt sammenlignbar bærekraftsinformasjon som dekker deres informasjonsbehov».

Standard: European Financial Reporting Advisory Groups (EFRAG) European Sustainability Reporting Standards (ESRS)

ESRS ble vedtatt av Europakommisjonen for å etablere felles rapporteringsstandarder i samsvar med Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). De første 12 ESRS-standardene ble publisert i juli 2023, i tråd med forslagene fra EFRAG. ESRS dekker et bredt spekter av bærekraftstemaer, inndelt som følger:

• 2 tverrgående standarder
• 10 tematiske standarder (f.eks. klimaendringer, sirkulærøkonomi, forretningsførsel osv.)

De 10 tematiske standardene er samlet under «ESG»-paraplyen, og ytterligere sektoruavhengige standarder er for tiden under utvikling.

EFRAG kunngjorde utkastet «Draft Simplified ESRS» i november 2025, som avventer formell vedtakelse på EU-nivå.

Standard: UK Sustainability Reporting Standards (UK SRS)

Disse standardene er basert på IFRS 1 og 2, med seks mindre foreslåtte endringer. Høringsfasen for disse utkastene ble avsluttet i september 2025.

Standard: Australian Sustainability Reporting Standards (ASRS) og AASB S2

Australian Sustainability Reporting Standards (ASRS) er utviklet av Australian Accounting Standards Board (AASB). Standardene er internasjonalt harmonisert med IFRS-standardene.

AASB S2 Climate-related disclosures krever at gjeldende enheter opplyser om sine klimarelaterte risikoer og muligheter. Denne rapporteringen er obligatorisk for organisasjoner som er pålagt å publisere årsregnskap i henhold til Corporations Act 2001.

Rapporteringen fases inn gradvis, der Gruppe 1-enheter rapporterer fra januar 2025.

Annet: California SB261

I 2023 vedtok California Senate Bill (SB) 261 – Climate-Related Financial Risk Act. I henhold til denne loven må selskaper med en omsetning over 500 millioner dollar rapportere om klimarelaterte finansielle risikoer og iverksette nødvendige tiltak for å redusere dem, med bøter på opptil 50 000 dollar per overtredelse. Dette må gjøres hvert annet år.

Disse rapporteringene kan gjøres i tråd med enten TCFD- eller ISSB-anbefalingene.

Annet: Singapore

Accounting and Corporate Regulatory Authority (ACRA) og Singapore Exchange Regulation (SGX RegCo) har innlemmet IFRS-standardene i sine regler for bærekraftsrapportering. Disse vil gjelde for både børsnoterte og store unoterte selskaper.

Den nyeste oppdateringen i august 2025 omfattet at ACRA og SGX RegCo publiserte reviderte tidsplaner for implementering.

Fremtiden for generell rapportering

Fremtiden for ESG-rapportering forventes å bli formet av skjerpede regulatoriske krav, økende investoretterspørsel etter ESG-informasjon og behovet for mer standardisert og sammenlignbar rapportering.

Noen av trendene som forventes å forme fremtidens ESG-rapportering inkluderer:

• Økte regulatoriske krav: Myndigheter og tilsynsorganer stiller i økende grad krav om at selskaper må rapportere om sine bærekraftsresultater, og denne trenden forventes å fortsette.
• Økende investoretterspørsel: Investorer ser i stadig større grad etter ESG-informasjon for å understøtte sine investeringsbeslutninger, og denne etterspørselen forventes å drive frem utviklingen av mer robuste og standardiserte rammeverk for ESG-rapportering.
• Standardisering og sammenlignbarhet: Det foreligger et voksende behov for mer standardisert og sammenlignbar ESG-rapportering, og dette forventes å akselerere utviklingen av nye rammeverk og standarder.
• Integrasjon med finansiell rapportering: ESG-rapportering forventes å bli tettere integrert med den finansielle rapporteringen, etter hvert som selskaper anerkjenner betydningen bærekraftsarbeidet har for deres finansielle resultater.
• Bruk av teknologi: Det forventes at teknologi vil spille en stadig viktigere rolle innen ESG-rapportering, ettersom selskaper tar i bruk dataanalyse og andre verktøy for å samle inn og rapportere om bærekraftprestasjonene sine.

Samlet sett forventes fremtiden for ESG-rapportering å bli formet av en kombinasjon av regulatoriske trender, investorkrav og teknologisk utvikling, og selskaper som evner å tilpasse seg disse trendene, vil sannsynligvis være bedre posisjonert for å lykkes.

Konklusjon

Når du leser gjennom denne bloggen, er det lett å bli overveldet av det store mangfoldet av standarder, rammeverk og fagterminologi som finnes der ute.

Ettersom rapportering om ESG-temaer blir et lovkrav for mange virksomheter, er det ikke lenger noe man kan utsette. Men det er heller ikke noe dere behøver å finne ut av helt på egen hånd.

Hos EcoOnline har vi solid erfaring med å bistå virksomheter som din med å rapportere nøyaktig om sin klimapåvirkning, der programvaren vår hjelper dere med å overholde alle sentrale direktiver. Hvis du er klar for å lære mer om vår programvare for rapportering etter ESG-rammeverk, ta kontakt med oss i dag.