Veien til virksomhetsresiliens: Koblingen mellom EHS og ESG

Hvordan bygger man en mer proaktiv tilnærming til sikkerhet? Finnes det en måte å gjøre organisasjonen mer motstandsdyktig mot uforutsette hendelser eller risikoer? Dette er spørsmål Richard har stilt seg selv, i rollen som HMS-leder i en produksjonsbedrift.

Mens han sitter på kontoret og ser gjennom de nyeste EHS-tallene (miljø, helse og sikkerhet), føler han at det mangler et ledd som kan gi en mer presis måling av virksomhetens faktiske ytelse. I samme øyeblikk mottar han en telefon fra ledelsen med beskjed om at en tyfon har rammet Filippinene, der selskapets hovedleverandør holder til.

Richard slår umiddelbart på nyhetene og ser de enorme ødeleggelsene. Han kontakter sin lokale kontaktperson og får raskt vite at alle ansatte heldigvis er i god behold. En betydelig del av produksjonsanlegget er imidlertid ødelagt, noe som vil forsinke produksjonen i flere måneder.

I det øyeblikket fikk Richard endelig svarene på spørsmålene han hadde grunnet på. Hvordan bygger man en mer proaktiv og motstandsdyktig tilnærming for virksomheten? Enkelt forklart: Ved å kombinere både EHS- og ESG-rapportering.

Les videre for å oppdage:

• Hva er ESG-rapportering?
• 3 måter dette kan gjøre organisasjonen mer motstandsdyktig på
• EHS som grunnlag for ESG-rapportering
• Veien videre

Hva er ESG-rapportering?

ESG-rapportering, også omtalt som bærekraftsrapportering, klimaregnskap eller utslippsrapportering, handler om å få en helhetlig oversikt over organisasjonens utslipp. Dette kan deles inn i tre ulike områder:

Scope 1: En organisasjons Scope 1-utslipp omfatter alle direkte utslipp som kontrolleres av virksomheten, for eksempel drivstoff som kreves for å drifte utstyr eller maskiner.

Scope 2: Scope 2-utslipp omfatter indirekte utslipp fra innkjøpt energi som organisasjonen benytter, for eksempel elektrisitet samt oppvarming og kjøling.

Scope 3: Scope 3-utslipp er også indirekte utslipp, men disse oppstår som følge av aktiviteter i virksomhetens verdikjede. Disse kategoriseres videre i oppstrøms- og nedstrømsutslipp. Oppstrømsutslipp er knyttet til produksjonen av produktene eller tjenestene dine. Dette kan for eksempel omfatte tjenestereiser og de ansattes jobbpendling.

Nedstrømsutslipp er utslipp som oppstår ved bruk eller avhending av produktene eller tjenestene dine. Eksempler på dette inkluderer investeringer, franchiser og mer.

I mange deler av verden vil bærekraftsrapportering snart bli lovpålagt. Dersom virksomheten befinner seg i Nord-Amerika, vil dette for eksempel tre i kraft i 2024. For virksomheter i EU må nye klimareguleringer overholdes innen 2025.

Offentlige myndigheter er ikke de eneste som krever bærekraft; dette har også blitt et avgjørende satsingsområde for investorer i globale markeder. Dette, i kombinasjon med de mange konsekvensene av klimaendringene vi ser verden over, har ført til en markant økt interesse for bærekraftsrapportering globalt.

3 måter bærekraftsrapportering kan gjøre organisasjonen mer motstandsdyktig på

Det er med god grunn at bærekraftsrapportering er i fremmarsj, ettersom det gir reelle fordeler ved å gjøre organisasjonen mer robust og rustet til å håndtere potensielle risikoer når de oppstår. Hvordan oppnås dette?

La oss gå dypere inn i detaljene:

1. Gir et mer helhetlig bilde av virksomhetens ytelse

EHS-dataene gir deg kun én del av puslespillet. Dette omfatter data knyttet til ytre miljø samt de ansattes helse og sikkerhet, herunder fraværsskadefrekvens (H-verdi), dager med tilrettelagt arbeid eller fravær, de største identifiserte farene på arbeidsplassen og mye mer. Men hva med virksomhetens utslipp og deres innvirkning på miljøet?

Når EHS-data kombineres med Scope 1-, 2- og 3-utslipp, oppnår man betydelig bedre innsyn i organisasjonens samlede aktiviteter og deres miljøpåvirkning. Dette gjør det mulig å identifisere nøyaktig hvilke aktiviteter som genererer mest karbonutslipp, noe som gir et mer helhetlig bilde av organisasjonens samlede ytelse.

2. Reduserer selskapets kostnader

Denne transparensen kan bidra til å bygge en mer bærekraftig og robust strategi for fremtiden, som også bidrar til å redusere kostnader. Hvordan? Utslippsrapportene viser hvilke deler av virksomheten som slipper ut mest karbon. Denne innsikten gjør det mulig å iverksette målrettede tiltak for å kutte utslipp eller vurdere alternative løsninger.

Dette vil redusere selskapets kostnader fordi man kan vurdere alternative energikilder eller fase ut visse utslippsintensive prosesser helt. Organisasjonen vil dermed spare midler som kan omdisponeres til andre prioriterte områder, noe som øker resiliensen i møte med uforutsette endringer.

3. Hjelper deg med å være i forkant av potensielle risikoer og forbedrer operasjonell effektivitet

Bærekraftsrapportering gir deg også muligheten til å analysere forsyningskjeden nøyere gjennom Scope 3-utslippene. Som illustrert med Richard innledningsvis, påvirket klimaendringene hovedleverandøren hans og førte til forsinkelser for hele selskapet. Dersom Richard allerede hadde kartlagt sine Scope 3-utslipp, ville han visst at denne leverandøren var risikoutsatt grunnet sårbarhet for ekstremvær. Visste du for eksempel at Filippinene har verdensrekorden for flest tyfoner i året?

Denne innsikten ville gjort det mulig for Richard å planlegge mer proaktivt, finne alternative leverandører eller vurdere andre produksjonsmetoder. Dette ville også ha styrket den operasjonelle effektiviteten i Richards virksomhet, ettersom man kunne unngått forsinkelser eller driftsstans som følge av denne uforutsette hendelsen. Han kunne ha forutsett risikoen og justert strategien, noe som ville gjort organisasjonen langt mer motstandsdyktig mot slike hendelser.

EHS som fundament for ESG-rapportering

EHS-fagfolk befinner seg nå i en unik posisjon, ettersom de vil spille en ledende rolle i tett samspill med bærekraftsteamene på dette området. Nathan Goldstein, senioranalytiker hos Verdantix, har delt resultater fra en undersøkelse blant ledende EHS-beslutningstakere der 36 % mener at EHS vil være en avgjørende beslutningstaker i utformingen av organisasjonens ESG-strategi.

HMS- og EHS-fagfolk har i flere tiår benyttet etablerte rapporteringsrammeverk for å ivareta medarbeidernes sikkerhet og beskytte miljøet. Det er mange likheter mellom EHS- og ESG-parametere, spesielt når det gjelder miljøaspektene de deler. Likevel kan en utvidet ESG-rapportering hjelpe fagfolk innen helse og sikkerhet med å gå mer i dybden på spesifikke miljøområder for å bygge en mer robust tilnærming.

Hvorfor ikke utnytte erfaringene fra innsamlingen av EHS-data – som det å bryte ned siloer, strømlinjeforme kommunikasjon og styrke samhandlingen mellom ledelse og førstelinje – ved utarbeidelsen av ESG-rapporter? Beste praksis innen EHS-rapportering kan fungere som selve fundamentet og drivkraften for en vellykket ESG-rapportering.

Veien videre

Med en økning i antallet offentlige krav til ESG-rapportering på 74 % de siste årene, er tiden inne for at organisasjonen setter ESG øverst på agendaen. Rapportering av disse parameterne vil snart bli en integrert del av virksomhetens årlige prosesser. Sørg derfor for et solid forsprang nå ved å bygge en robust bærekraftstrategi.

Sjekk ut vår Sustainability Readiness Report for 2024 nedenfor for å se hvilke tiltak bransjeledere gjør for å forberede seg.