Få kontroll over kravene til ESG-rapportering

2024 markerer starten på en omfattende endring for mange EU-baserte virksomheter, ettersom nye krav til ESG-rapportering trer i kraft.

Store foretak av allmenn interesse med over 500 ansatte må oppfylle kravene til ESG-rapportering (miljø-, sosiale og forretningsetiske forhold) fra starten av regnskapsåret 2024.

Dette vil påvirke omtrent 11 700 store selskaper og konsern, og flere vil følge i årene som kommer. Disse endringene er en del av Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), som trådte i kraft 5. januar 2023. 

De nye kravene til ESG-rapportering (miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold) vil pålegge berørte selskaper i EU å offentliggjøre data om sin påvirkning og sine resultater knyttet til ESG-faktorer.

I denne artikkelen ser vi nærmere på:

• Bakgrunnen for CSRD og ESG-rapportering
• Kravene til ESG-rapportering
• Hvordan komme i gang med ESG-rapportering

Bakgrunnen for CSRD og ESG-rapportering

CSRD-direktivet har som mål å få slutt på inkonsistent rapportering og grønnvasking i EU.

Tidligere har det vært en merkbar mangel på felles standarder og minimumskrav for ESG-rapportering. Selskaper har i stor grad kunnet definere selv hva som anses som «bærekraftig». Ikke overraskende har dette ført til et uensartet og uoversiktlig rapporteringslandskap.

Men i den senere tid har mange stilt spørsmål ved troverdigheten til ESG-rapportering og kvaliteten på dataene som presenteres. Anklager om «grønnvasking» har fått alvorlige konsekvenser for selskaper som villeder ved å feilaktig markedsføre produkter som «grønne» eller «miljøvennlige».

For eksempel ble Austrian Airlines AG, et datterselskap av Lufthansa Group, i 2023 funnet skyldig i villedende markedsføring av en østerriksk handelsdomstol. Dette gjaldt markedsføringspåstander fra selskapet i 2022 om at flyvninger mellom Wien og Venezia ville bli drevet med 100 % bærekraftig flydrivstoff (SAF), når det i realiteten bare var 5 % som stammet fra fornybare kilder.

Ifølge dr. Barbara Bauer, advokat i den østerrikske forbrukerorganisasjonen Verein für Konsumenteninformation, er det «for øyeblikket ikke teknisk mulig å gjennomføre CO2-nøytrale flyvninger med 100 % SAF». 

CSR-direktivet innfører mer detaljerte rapporteringskrav for å hjelpe selskaper med å bedre håndtere og måle ESG-relaterte risikoer. Ved å pålegge flere selskaper å være offentlig ansvarlige for sin påvirkning på miljø, menneskerettigheter og sosiale standarder, har det nye direktivet som mål å sette en stopper for grønnvasking.

CSRD er en utvidelse av direktivet om ikke-finansiell rapportering (NFRD). NFRD ble innført som en del av EUs strategi for å fremme samfunnsansvar. Det nye direktivet krever at alle store selskaper, både børsnoterte og unoterte, offentlig gjør rede for sin påvirkning på mennesker og miljø.

Rundt 11 700 selskaper i EU har vært omfattet av NFRD. Dette tallet vil nå øke til rundt 50 000 selskaper som vil møte kravene i det nye CSRD-regelverket. 

Rapporteringskrav under CSRD

Selv om ikke alle selskaper påvirkes direkte av de ovennevnte kravene og datoene, har de nye kravene potensial til å påvirke hele verdikjeden til en organisasjon, inkludert selv de minste bedriftene. Det vil bli økende krav til at leverandører leverer ESG-data til store organisasjoner.

For å overholde rapporteringskravene i CSRD må du følge opplysningskravene og datapunktene i European Sustainability Reporting Standards (ESRS). ESRS-standardene ble publisert i juli 2023 og kan tas i bruk av alle selskaper som er underlagt CSRD. 

5 krav virksomheten din må oppfylle:

• Eksempler på miljøfaktorer: Ytelse knyttet til klimaendringer, sirkulærøkonomi og forurensning, samt større åpenhet om hvordan dere håndterer tap av biologisk mangfold og reduksjon i ressurs- og vannforbruk.
• Sosiale eksempler: Behandling av arbeidstakere gjennom hele verdikjeden, helse og sikkerhet på arbeidsplassen.
• Eksempler på selskapsstyring: Retningslinjer for forretningsatferd, inkludert forebygging av korrupsjon og bestikkelser, leverandøroppfølging, lobbyvirksomhet og betalingspraksis.
• Gjennom konseptet «dobbel vesentlighet» må dere inkludere både interne påvirkninger (organisasjonens finansielle stilling og resultater) og eksterne påvirkninger (ekstern påvirkning på samfunn og miljø). 
• For å forbedre kvaliteten, påliteligheten og nøyaktigheten til den publiserte informasjonen, kreves det i tillegg at de rapporterte dataene revideres av en uavhengig tredjepart.

Elementene i ESG

La oss se nærmere på hva hver bokstav omfatter. Ser du noen overlapp med din nåværende virksomhet?

Områder knyttet til miljø («Environment»):

• Klimaendringer og klimagassutslipp
• Klimarisiko
• Forurensning
• Vann- og havressurser
• Biologisk mangfold
• Grønn vekst, ressursutnyttelse og sirkulærøkonomi

Tradisjonelt er miljøfaktorer knyttet til ressursbruk, klimaendringer, energiforbruk, avfallshåndtering og andre fysiske utfordringer og muligheter innen miljø.

Mye av dette er basert på Greenhouse Gas Protocol (GHG) Corporate Standard, som klassifiserer et selskaps klimagassutslipp i tre «scopes». 

Scope 1: Direkte utslipp fra kilder som eies eller kontrolleres Scope 2: Indirekte utslipp fra produksjon av innkjøpt elektrisitet Scope 3: Indirekte utslipp som oppstår i den rapporterende virksomhetens verdikjede

I dag står vi overfor et bredere miljøperspektiv. Investorer og andre interessenter etterspør informasjon om mer enn bare utslippsstatus og reduksjonsmål, og derfor vil selskaper også begynne å rapportere på mer enn det absolutte minimumet av data om forretningsreiser, avfall og logistikk.

Gjennom CSRD vil ytterligere data som utslipp i forsyningskjeden (scope 3), klimarisiko og dekarboniseringsplaner bli obligatorisk. De nye reguleringene vil også kreve at organisasjonen din inntar en proaktiv tilnærming til rapportering av data knyttet til vekstmuligheter i det grønne skiftet. Dette kan omfatte fornybar energi, lavutslippsløsninger, sirkulære forretningsmodeller, samt «grønne» produkter, tjenester og teknologi. Et annet voksende satsingsområde er klima- og naturrelaterte risikoer, som biologisk mangfold. 

Områder knyttet til sosiale forhold («Social»):

• Menneskerettigheter
• Likestilling, mangfold og inkludering
• Helse og sikkerhet (HMS)
• Arbeidstakere i verdikjeden
• Berørte lokalsamfunn
• Forbrukere og sluttbrukere

Sosiale forhold dekker mange temaer og har tradisjonelt fått mindre oppmerksomhet enn miljøfaktorer. Men i takt med at vi ser en økning i reguleringer og rammeverk som fokuserer på menneskerettigheter, øker også interessen for forretningsmodeller som er sentrert rundt samfunnsmessig påvirkning.

Områder som helse, sikkerhet, likestilling og like muligheter har vært lovregulert i flere tiår. Derfor oppleves det ofte enklere for selskaper å etterleve rapporteringskrav knyttet til risikovurderinger, hendelser, ulykker, sykefravær og mangfold.

De siste årene har det vært et økt fokus på næringslivets påvirkning på menneskerettigheter, noe som har resultert i et økende antall lover og forskrifter. I 2015 var Storbritannia en pioner med sin Modern Slavery Act. Australia, Frankrike, Tyskland, Nederland og Norge har fulgt etter de siste årene. 

I februar 2022 la EU-kommisjonen frem sitt forslag til et aktsomhetsdirektiv for bærekraft (Corporate Sustainability Due Diligence Directive). Formålet er å fremme selskapenes respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egen drift og i verdikjeden. 

Områder knyttet til virksomhetsstyring («Governance»):

• Vesentlighetsanalyse
• Virksomhetsstyring, risikostyring og internkontroll
• Oppfølging av leverandørkjeden
• Forretningsskikk, ansvarlig forretningspraksis, etikk, antikorrupsjon og rettferdig godtgjørelse til ansatte
• Korrupsjonsrisiko

Tradisjonell eierstyring og selskapsledelse (corporate governance) handler om områder som er avgjørende for å sikre forsvarlig kontroll i en virksomhet, for eksempel bekjempelse av bestikkelser og korrupsjon, innkjøpspraksis, likebehandling, styrets sammensetning og uavhengighet, insentivstrukturer, risikostyringssystemer og internkontroll.

Med de nye reglene må organisasjoner nå få en bedre forståelse av egen vesentlighet. En kritisk suksessfaktor her er å få en oversikt over selskapets ESG-risikoer. For eksempel er arbeidsforhold og energiforbruk mer relevante høyrisikoområder for en produksjonsbedrift enn for et advokatfirma. Og for selskaper i helsesektoren kan personvern og farlig avfall være områdene med størst ESG-risiko.

Hvordan kommer du i gang med ESG-rapportering?

Som mange andre organisasjoner sitter du kanskje igjen med spørsmålet: Hvordan kommer vi i gang med ESG-rapportering?

Studier har vist at det er enorme forskjeller mellom selskapenes bærekraftsrapporter – både i kvalitet og innhold. Mange har kritiske mangler, mange mangler systemer eller prosesser for rapportering i det hele tatt, og mange anser det bare som en ren avkrysningsøvelse.

Med de nye kravene nevnt ovenfor kan det føles overveldende å måtte håndtere ESG i tillegg til dine eksisterende EHS- og forretningsoppgaver.

Men den gode nyheten er at for HMS-fagfolk er samsvar og rapporteringsstandarder en del av de daglige arbeidsoppgavene. For eksempel er sporing, rapportering og overvåking av nestenulykker, hendelser, ulykker, utslipp og risikovurderinger nødvendige tiltak som vil gagne enhver ESG-strategi.

Vi ser at ESG-rapportering byr på tekniske, operasjonelle og kulturelle utfordringer for mange. Nøkkelen til suksess er å bygge bro mellom HMS-avdelingen og andre interne enheter, som bærekraft, økonomiteam, IT og HR. Ved å samle ulike team på tvers av organisasjonen er sjansen stor for at dere allerede har mye data som kan gjenbrukes og forbedres i ESG-rapporteringen.

Knytt sammen ESG og HMS, og start med det dere allerede gjør

ESG = Environment, Social & Governance (Miljø, sosiale forhold og selskapsstyring)

EHS/HMS = Helse, miljø og sikkerhet

Ser du sammenhengen?

Dersom selskapet ditt allerede jobber med HMS, arbeidsmiljø og/eller miljøstyring, er dere godt på vei, og enkelte av satsingsområdene vil være velkjente. Mange selskaper gjør allerede tiltak som i større eller mindre grad faller inn under ESG. Dette kan være tiltak dere er klar over og som krever justeringer og forbedringer. Men det kan også omfatte områder dere kanskje ikke har vært klar over at er en del av ESG.

Se hvordan du kan samle alle ESG- og EHS-tiltak på én felles plattform

Våre tre beste tips for å komme i gang med ESG-rapportering:

• Start med formålet – hvorfor rapportere på ESG? Selvsagt gjør dere det i stor grad for å etterleve lovkrav. Dette insentivet skal man ikke kimse av. Men CSRD er ikke bare utformet for å pålegge oss flere reguleringer. Det skal også hjelpe oss å navigere gjennom mulighetene som ligger i ESG. Gjennom data og rapportering dokumenterer vi ikke bare resultater eksternt, men vi oppnår også intern innsikt i hva som fungerer, hvor vi må forbedre oss og hvilke muligheter som finnes fremover. Det første dere bør gjøre, er derfor å definere hva dere ønsker å få ut av ESG-rapporteringen internt, og hva som kreves for å oppnå det. Hvis dere forstår hva som betyr mest for organisasjonen, kan dere enklere identifisere hvilke parametere og indikatorer som er mest relevante og kritiske – og starte der.
• Involver relevante personer og teamSørg for å involvere relevante ressurser og avdelinger, og innhent eksisterende data om miljøpåvirkning, medarbeiderengasjement og prosessetterlevelse. Sannsynligheten er stor for at dere allerede sitter på store mengder data som kan gi verdifullt underlag for ESG-strategien og målene deres.
• Bygg intern kompetanse og forankringDet er avgjørende å bygge engasjement, forståelse og eierskap internt. Selv om bærekraft virker å være på alles lepper, bør man være bevisst på og jobbe for å tette kunnskapsgapet rundt de ulike begrepene og temaene under ESG-paraplyen. Kun når kollegene dine forstår innholdet og formålet, kan de bidra til arbeidet på en mest mulig hensiktsmessig måte.

Konklusjon

Dette blogginnlegget har gitt deg en overordnet oversikt over hvilke krav virksomheten din må oppfylle dersom dere er etablert i EU, eller har betydelige forretningsinteresser der.

Det er mye informasjon å sette seg inn i, samt en rekke begreper og forkortelser å holde styr på – og det er før du i det hele tatt kommer til selve rapporteringen!

ESG-rapportering behøver ikke å være overveldende. EcoOnline har solid erfaring med å bistå virksomheter som din med presis rapportering av klimapåvirkning, og vår programvare hjelper deg å sikre samsvar med alle sentrale direktiver.

Hvis du vil lære mer om hvordan du kan utnytte din eksisterende EHS-rapportering til å støtte ESG-rapporteringen, kan du lese blogginnlegget vårt nedenfor: