HMS på byggeplass er noen steder totalt fraværende, mens andre byggeplasser virkelig har forstått hvorfor disse tre bokstavene er alfa og omega for virksomhetens omdømme og drift.
I dette innlegget skal vi få klarhet i hvem, hva og hvor når vi snakker HMS på byggeplass. Det er på tide å sette skapet der det skal stå, og samtidig forstå hvorfor vi ikke kan «leke butikk» når vi snakker om HMS og byggeplass.
Er virkeligheten like gal som de byggeplassene vi ler av på YouTube?
Vi har vel alle sett filmene på YouTube av hårreisende HMS på byggeplasser. Og vi har ristet på hodet og ledd. «Galskap» er ord som har blitt brukt mens vi har humret godt av filmene. Men, hvordan står det til i virkeligheten? Er virkeligheten like hårreisende som YouTube-filmene?
Det varierer. Dessverre. Det ser jeg på HMS-kursene jeg avholder for verneombud og ledere rundt om i vårt langstrakte land: Noen ganger er virkeligheten like hårreisende som på film.
Kommentarene fra deltakerne, etter at vi sammen har sett på de smågalne YouTube-filmene, er at:
Jo, noe av det kunne skjedd på vår byggeplass også. For vi «skal jo bare...». Det kunne likså godt skjedd oss... Det kunne like gjerne vært oss folk ristet på hodet av (og lo av).
Vil vi ha det slik? Nei. Selvfølgelig ikke. Vi vil ha et godt og solid omdømme. Vi vil ha en arbeidsplass det står respekt av. Og vi vil gjøre vårt for at ulykker og nesten-ulykker ikke skjer. Men, plutselig så «skal vi bare».
Hvem er ansvarlig for HMS på en byggeplass?
Først og fremst må jeg få si at hver og en av oss har en medvirkningsplikt til et godt og trygt arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøloven viser til denne plikten, som blant annet sier at vi skal bruke påbudt verneutstyr, vise aktsomhet og ellers medvirke til å hindre ulykker og helseskade.
Når vi får spørsmål om hvem som er ansvarlig for HMS på byggeplassen, har vi veldig lett for å rette pekefingeren mot lederen vår. Derfor kan jeg ikke få sagt det mange nok ganger:
Vi har alle en medvirkningsplikt.
Bildet er hentet fra www.einangsafety.no og kan brukes som inspirasjon til plakat på arbeidsplassen
Men (det er jo alltid et «men»): Lederen har det øverste ansvaret for HMS på byggeplassen. Det må aldri være noen tvil om akkurat dét.
Arbeidsgiveren på en byggeplass vil i mange tilfeller også ha plikter ovenfor andre enn sine egne arbeidstakere. Arbeidsmiljøloven sin § 2-2 viser til dette på en forståelig og ryddig måte. Det samme gjør Internkontrollforskriften § 6.
Blant annet sier Arbeidsmiljøloven at arbeidsgiver skal samordne med andre arbeidsgivere (i dette tilfellet: andre arbeidsgivere som utfører en jobb på byggeplassen) for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Den som er byggherre på byggeplassen, har en koordinerings- og oppfølgingsplikt i forhold til HMS på byggeplassen. Dette kan du lese mer om i Byggherreforskriften.
Arbeidstilsynet viser i sin rapport «Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – rapport 2021» at bygge- og anleggsvirksomhet er en av de mest ulykkesutsatte næringene i det norske arbeidslivet – og det sier sitt om at både arbeidsgiver og arbeidstaker må være sitt ansvar bevisst når vi snakker HMS på byggeplass. «Vi har ingen å miste» står det på mange veiskilt i boligstrøk rundt om i landet vårt, med bilder av små barn. Slike skilt burde vært strategisk plassert rundt om på alle byggeplasser også, men med bilder av arbeidstakerne.
Heftig? Ja.
Preventivt? ...På meg selv kjenner jeg andre, så svaret er: JA!
Bildet er hentet fra www.einangsafety.no og kan brukes som inspirasjon til plakat på arbeidsplassen
Hvilke plikter har underentreprenørene med hensyn til HMS-arbeidet på byggeplassen?
Som nevnt over, så har hovedentreprenøren et viktig ansvar når vi snakker samordning, koordinering og oppfølging. Det betyr ikke at underentreprenørene ikke har noe ansvar med hensyn til HMS-arbeidet på byggeplassen. Underentreprenørene er også arbeidsgivere og arbeidstakere, med de plikter og rettigheter det medfører.
Det vil være helt avgjørende å være tydelig i kontrakten mellom oppdragsgiver og underentreprenører i forhold til hvem som skal ha hovedansvaret for at underleverandørens ansatte følger HMS-reglene på byggeplassen. Det vil være naturlig at underleverandøren har hovedansvaret for «sine egne».
Og for all del: det bør reguleres i kontrakten mellom underentreprenør og oppdragsgiver at oppdragsgiver har anledning til revisjon av HMS-arbeidet hos underentreprenøren. Et godt virkemiddel er da vernerunder:
Et utrolig enkelt virkemiddel, og samtidig så ufattelig effektivt, om det bare blir gjennomført strategisk.
Hva er kravene til HMS på en byggeplass?
Vi har nå sett på plikter underentreprenørene har med hensyn til HMS-arbeidet på byggeplassen, og vi har klargjort hvem som har ansvar for HMS på en byggeplass.
Når vi snakker byggeplass og krav til HMS, vil jeg først vise til Arbeidstilsynets informative side om HMS i bygg og anlegg – og deretter til Arbeidsmiljøloven, som gjelder like på en byggeplass som inne på et trygt og varmt kontor.
Kapittel 1 til 9 i Arbeidsmiljøloven omhandler HMS og er tydelig på plikter som ligger til arbeidsgiver og arbeidstaker for å skape et velfungerende og trygt arbeidsmiljø (i dette tilfellet på byggeplassen). Formålet med loven er jo blant annet å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som igjen gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger.
Internkontrollforskriften omhandler krav til HMS og sier blant annet at vi skal drive systematisk HMS-arbeid – og at vi må ha en plan for HMS-arbeidet vårt. For å klare å drive et systematisk og velfungerende HMS-arbeid, må vi ha enkle og velfungerende systemer, vi må ha ledere og medarbeidere som forstår hva HMS egentlig er – og så må vi spe dette med sunn fornuft.
Så må vi ikke glemme Byggeherreforskriften. Forskriften som beskriver pliktene som byggherren har gjennom hele byggeprosessen (eller anleggsprosessen):
fra vurdering av risiko og kommunikasjon mellom parter, til dokumentasjons- og koordineringsplikten. Disse pliktene skal sammen sikre at sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplassen blir ivaretatt.
Hvilke HMS-dokumenter må du ha på en byggeplass?
I et tidligere blogginnlegg skrev vi om HMS-plan, og hva denne planen egentlig er. I innlegget tok vi for oss HMS-planen fra A til Å, og vi «dykket ned» i forskjellen mellom en HMS-plan og en såkalt SHA-plan – og hva kravene til disse egentlig er.
For jobber vi på en byggeplass, så er det krav til at vi skal ha både en HMS-plan og en SHA-plan. Enten vi vil eller ikke.
Hvorfor?
Fordi vi da skal forholde oss til både internkontroll- og byggherreforskriften. Og selvfølgelig fordi vi skal ivareta liv og helse.
Det er da et enkelt (og ikke minst brukervennlig) HMS-system vil kunne være forskjellen på om vi har kontroll eller ikke.
...sammen med forståelse, opplæring og noe vi ofte undervurderer: nemlig erfaringsutveksling.
5 steg til en trygg byggeplass
Helt på slutten av dette innlegget vil jeg gi deg 5 steg til en trygg byggeplass. Naivt, vil kanskje noen tenke. Det kan så være. Stegene funker. Enkelt og greit.
Steg 1 – Opplæring
Opplæring er alfa og omega for hvordan både arbeidsgiver og arbeidstaker oppfører seg i forhold til HMS på byggeplassen. Har vi opplæring, så vil det være «vanskeligere» å gjøre feil. Enkelt og greit.
For å vise dette i et helt annet perspektiv:
Se for deg en person som aldri har kjørt bil på glattisen.
Om h*n får god opplæring (både teoretisk og praktisk) vil h*n håndtere en hendelse på glattisen helt annerledes enn hvis h*n bokstavelig talt blir kastet ut på glattisen uten noen som helst forkunnskap. Slik er det når vi snakker trygghet på byggeplassen også.
Steg 2 – Kommunikasjon
Kommunikasjon mellom ulike entreprenører på byggeplassen, mellom kollegaer, og mellom kollegaer og arbeidsgivere, er undervurdert – uavhengig av om vi snakker byggeplass eller en hvilken som helst annen arbeidsplass. Klarer vi å kommunisere hensiktsmessig i forhold til risiko, fremdrift og hendelser – da har vi kommet langt.
Steg 3 – Brukervennlig HMS-system
Jeg er nok ikke den eneste som kan skrive under på at uten et brukervennlig HMS-system, så blir det «så som så» med både vurderinger, dokumentasjon og erfaringsdata.
Vi lever i en tid der vi må ha effektivitet, vi ønsker at ting skal være enkelt – og vi må ha systemer som «alle» kan bruke. Ellers får vi bare falsk trygghet. Det har jeg sett gang på gang i min tidligere jobb som tilsynspersonell i brannvesenet.
Steg 4 – Erfaringsutveksling
Erfaringsutveksling er meget undervurdert. Dessverre.
Personlig tror jeg at dét er fordi vi er redd for å miste ansikt; vi er redd for å dele feil vi har gjort. Men hva om vi delte én erfaring med de ansatte på byggeplassen én gang i uken. Kun én. Bra eller dårlig.
En erfaring som «de andre» kunne ta med seg inn i en ny arbeidsuke. Ikke bare vil det kunne føre til færre ulykker – men også til bedre samhold og økt fokus på HMS.
Steg 5 – Forståelse
«Om jeg bare forstod!» Dette er det mange som har sagt opp gjennom tidene.
Hvis vi forstår hva det egentlig handler om, vil vi jo ikke slurve med HMS. Det handler om deg, og det handler om meg. Det handler om omdømmet vårt, og det handler om at vi faktisk skal ha en jobb å gå til. Akkurat dét er veldig fort å glemme.
Klarer vi å skape forståelse, da kan vi klappe oss på skuldra fordi vi på vår byggeplass forstår at HMS ikke bare handler om «mye papirarbeid» – men om deg og om meg.
Bildet er hentet fra www.einangsafety.no og kan brukes som inspirasjon til plakat på arbeidsplassen
