I alle selskaper er mange risikoer relatert til HMS som en leder burde være klar over.
Det å være klar over disse riskene og jobbe for å minimere dem er verdifullt for organisasjonen. Om de ansatte trives både fysisk og psykisk vil det som
regel resultere i både lavere sykefravær og høyere produktivitet.
I denne artikkelen tar vi for oss 5 risikoer som kan forårsake problemer for arbeidsplassen din, dersom de ikke tas på alvor. Konsekvensene av å ha en arbeidsplass
som ikke er sikker eller som er usunn på andre måter kan bl.a. være høy utskiftning av ansatte, negativ omtale i media, bøter eller rettssaker. For hver
risiko vil vi beskrive potensielle konsekvenser og hvordan man unngår dem.
Her er våre 5 viktigste arbeidsrelaterte risikoer alle ledere må være klar over:
1) Ulykker på arbeidsplassen
Ifølge tall for 2018 fra Statistisk Sentralbyrå (https://www.ssb.no/statbank/list/arbulykker/) er den stor forskjell på hva som
forårsaker ulykker på arbeidsplassen. Den vanligste årsaken til ulykker på i Norge er fall,
med 22,32% av 23.278 rapporterte ulykker i 2018.
«Støt/treff av gjenstand» er den nest vanligste årsaken til ulykker med 15,59% av alle ulykkene på norske
arbeidsplasser. På tredjeplass finner vi «Stukket/kuttet av skarp/spiss gjenstand» som står for 9,24% av
ulykkene. Til sammen står disse tre kategoriene for nesten halvparten av alle ulykker på norske arbeidsplasser.
Hva kan gjøres:
For å unngå fall er det viktig å sikre at gangveier er frie for gjenstander, snø og is og ikke er glatte. Pass også på at hull og områder hvor det foregår
gravearbeid er dekket til eller sperret av og at arbeidere som jobber i høyden bruker sikring. Unngå stikk og kutt ved å sikre at spisse og skarpe gjenstander er sikret,
for eksempel med hjørne- og kantbeskyttere og ved å utstyre arbeidere med kuttsikre hansker og arbeidstøy. Verktøy og maskiner kan også utgjøre en risiko
når de ikke er i forskriftsmessig stand så pass på å gjennomføre regelmessige inspeksjoner og vedlikehold.
2) Tunge løft, mekanisk eksponering, gjentatte bevegelser og bøying av nakke/rygg
I Norge er diagnosegruppen muskel- og skjelettsykdommer den vanligste årsaken til sykefravær, og utgjør omkring 30 prosent av sykefraværstilfellene (Utviklingen i sykefraværet,
2. kvartal 2017. NAV statistikknotat). Denne typen plager forekommer spesielt ofte innenfor bransjer som
bygg og anlegg, helsesektoren og flere serviceyrker. Ofte vil muskel- og skjelettplager enten direkte
forårsakes av forhold på arbeidsplassen, eller at disse bidrar til å forverre allerede eksisterende
plager.
Hva kan gjøres:
Det er viktig å sørge for at arbeidere har riktig utstyr for å utføre tunge løft, samt transportbånd for å flytte tunge gjenstander hvis mulig. Det
finnes mange moderne hjelpemidler for å minske behovet for manuelt arbeid. Om dette ikke er praktisk mulig er det avgjørende å
sørge for at de ansatte får opplæring i riktig teknikk for å utføre arbeidet på en skånsom måte. Planlegg arbeidet ved at materialer plasseres nærme
der de skal benyttes slik at behovet for å bære disse minimeres. Pass også på at hver ansatt bare utfører denne typen arbeid i en
kort periode av dagen.
For å hindre skader i rygg og skuldre er det viktig å unngå repeterende bevegelser over lang tid. Arbeidere som jobber med håndholdt verktøy vil også
kunne oppleve slitasjeskader i armer og håndledd, spesielt om arbeidet krever mye kraft. For å motvirke dette er
det avgjørende å legge inn nok pauser og å sette av nok tid til å gjennomføre arbeidet på en trygg måte.
Pass på at ansatte har riktig arbeidshøyde (for eksempel ved hjelp av bord hvor høyden kan justeres). For ansatte som jobber på PC er det viktig at de har gode
kontorstoler og en god sittestilling, samt at statisk arbeid jevnlig blir erstattet med oppgaver som krever at de reiser seg og beveger på seg. Alternativt kan man bytte på å jobbe stående og
sittende. Til slutt kan dårlig belysning gjøre at man lener seg frem for å se bedre, noe som ikke er bra for rygg og
nakke.
3) Psykisk helse
Antall sykemeldinger på grunn av psykiske lidelser er ifølge NAV økende. Et dårlig psykososialt arbeidsmiljø kan ifølge
forskning (https://www.arbeidstilsynet.no/tema/psykososialt-arbeidsmiljo/)
føre til alvorlige helsemessige og sosiale konsekvenser. Risikoen for å bli syk økes også i takt med hvor ofte og hvor lenge arbeidstakeren utsettes for denne belastningen.
Selv om virkningen av psykisk belastning kan vise seg relativt raskt, tar det ofte lang tid for belastningen utvikles til sykdom og fravær. Sykdom som skyldes psykiske belastninger
vil som regel vare lenge. Det er derfor viktig å jobbe godt med forebyggende arbeid.
Hva kan gjøres:
Vær på vakt for konflikter på arbeidsplassen, spesielt de som eskalerer til personangrep eller direkte angrep på ansatte. Pass ekstra
nøye på dersom det er gjentagende hendelser. Det er viktig å ha en åpen dialog med ansatte og ledere om eventuelle problemer, unngå å gjøre problemene personlige og gjør det klart at
uønsket oppførsel ikke vil tolereres.
Vær også obs på at korte tidsfrister, stress og overarbeidede ansatte er faktorer som øker faren for konflikter og et dårlig arbeidsmiljø.
4) Kjemisk risiko
Kjemisk eksponering er i hvert fall delvis skyld i mange tilfeller av hudsykdommer, luftveissykdommer, krefttilfeller og reproduktive problemer. Kjemiske risikoer er
ofte vanskelig å kartlegge og spore fordi mange symptomer ikke dukker opp før mange år etter at man ble utsatt for eksponeringen. I tilfeller hvor ansatte har vært eksponert for mange ulike typer
kjemikalier over en lengre periode kan det være nesten umulig å si nøyaktig hva som har utløst symptomene. Samtidig er det mange andre faktorer som også kan bidra til samme
symptomer.
Farlige kjemikalier er mer enn hva mange tror og inkluderer for eksempel epoksyer, drivstoff, oljer, løsemidler og mange typer gass. Stoffer som røyk
fra sveising eller varmebehandling av ulike materialer, aerosoler, trestøv som oppstår når man kutter i tre og mye annet
representerer også en risiko.
Hva kan gjøres:
Sjekk hvilke kjemikalier som er de mest farlige med å lese sikkerhetsdatabladene som arbeidsgiver er pliktig å ha tilgjengelig til hvert
kjemikalie. Arbeidsgiver er også pliktig å risikovurdere bruken av alle kjemikalier på arbeidsplassen, inkludert farlige stoffer som oppstår i
selve arbeidet (for eksempel røyk støv eller damp).
Farlige kjemikalier bør man vurdere å substituere med tryggere alternativer. Dersom substitusjon ikke er mulig bør man forsøke å minimere eksponeringen der det er mulig og
sørge for at de ansatte har riktig verneutstyr.
Sørg for at de ansatte har tilstrekkelig opplæring i hvordan de skal håndtere farlige kjemikalier, både når det gjelder bruk, oppbevaring og avhending.
Til slutt er det viktig å sørge for at alle sikkerhetsdatablader er oppdatert og lett tilgjengelig for arbeiderne. Nye farer kan oppdages for eksisterende kjemikalier og det er
avgjørende å rett informasjon når man utfører risikovurderingen. EcoOnlines løsning for digitalt stoffkartotek, Chemical Manager, letter dette arbeidet ved bl.a. å
oppdatere sikkerhetsdatablader automatisk, guide deg gjennom gode risikovurderinger, sikre enkel tilgang for alle ansatte via for eksempel smarttelefon og
automatisk generere verneblader.
5) Støy
Nedsatt hørsel kan være forårsaket av støy på arbeidsplassen. Det er ikke bare støynivået, men også hvor lenge støyen varer og hvor ofte man blir
utsatt for det som er avgjørende. Arbeidere som utsettes for støy risikerer å pådra seg hørselskader eller tinitus, men støy kan også føre til
bl.a. stress, høyt blodtrykk og utmattelse. Bygg- og anleggsindustrien og Forsvaret er blant bransjene som melder flest støyskader til Arbeidstilsynet
(https://www.arbeidstilsynet.no/tema/stoy/).
Arbeidstilsynet har satt støygrenser for ulike typer arbeid, men virksomheter bør alltid redusere støybelastningen til nivåer minst ti dB lavere enn verdiene angitt
nedenfor.
Støygruppe I: Ved store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengt samtale er høyeste tillatte decibelgrense
(dB) 55. Eksempler på aktiviteter kan være:
- Saksbehandling
- Klientsamtaler
- Undervisning (dersom maskiner og andre støykilder ikke er en nødvendig del av undervisningen)
- Møtevirksomhet
Støygruppe II: Ved arbeidsforhold der det er viktig å føre samtaler, eller vedvarende store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet. Lite støyende utstyr direkte knyttet
til arbeidet. Her er høyeste decibelgrense satt til 70. Eksempler:
- Prosesskontroll og fjernmanøvrering
- Ekspedisjon i forretninger og varehus
- Rom for printere og kopieringsmaskiner
- Manuell montasje, kontrollsortering, pakking, lagerarbeid m.v.
- Betjening i tog, trikk og buss
- Servering ved bevertningssteder (med unntak av danserestaurant og diskotek)
Støygruppe III: Støyende maskiner og utstyr under forhold som ikke går inn under gruppe I og II. Her er høyeste tillatte decibelgrense 85.
Eksempler kan være:
- Betjening av støyende utstyr og prosesser i:
- Verksted og industri
- Bergverk
- Jord- og skogbruk
- Bygg og anlegg
- Betjening av tungt laste- og transportutstyr
- Arbeid i danserestauranter og diskotek
Verdiene ovenfor gjelder normert ekvivalentnivå = middelverdi i dB av det varierende lydtrykknivå en person utsettes for på arbeidsplassen i løpet av en åtte timers
arbeidsdag. Det er i tillegg satt en grense på impulslyd på 130 dB.
Hva kan gjøres:
Dersom det er grunn til å mistenke at støynivået er høyere enn støygrensene må det utføres støymåling. Målingene skal utføres av personell med
nødvendig kompetanse og utstyr. Lokale bedriftshelsetjenester og frittstående yrkeshygienikere kan tilby denne tjenesten.
Andre ting man kan gjøre for å sørge for å minimere risiko for hørselskader er å tenke på støy som en faktor når man går til innkjøp av maskiner og
verktøy, samt å sørge for at de ansatte har hørselvern som er behagelig å ha på seg (for eksempel at de dekker ørene godt selv om
man bruker vernebriller).
