Det er beviselig farlig å jobbe på en byggeplass. På verdensbasis sysselsetter bransjen 7% av alle arbeidstakere, men står for 30-40% av alle arbeidsrelaterte dødsulykker (Sunundijo og Zou, sitert av Gressgård et. al.[1]).
I Europa alene ble det i 2019 rapportert om 1 200 dødsulykker på arbeidsplasser, hvorav 15% skjedde innen bygg- og anleggssektoren (EU-OSHA, 2020). I USA utgjorde bygg- og anleggsektoren omtrent 20% av alle arbeidsulykker i 2019, til tross for at sektoren bare står for 6% av arbeidsstyrken (U.S. Bureau of Labor Statistics, 2020).
Ifølge Arbeidstilsynet (2021), er bygg- og anleggssektoren fortsatt den bransjen i Norge med flest ulykker, og den står for nesten 30% av alle arbeidsulykker i landet. Spesielt er fallulykker, konstruksjoner som raser og maskinulykker blant de mest vanlige årsakene til alvorlige skader.
Kurs
Kampanjetilbud! Sikkerhet på byggeplassen – gjør kompetanse til din beste forsikring: 30 % rabatt frem til 18. april 2025 på kurs!
Fall fra høyden er den vanligste ulykkestypen på en byggeplass. I USA er omtrent 40% av dødsulykkene på byggeplasser relatert til fall (U.S. Bureau of Labor Statistics, 2020). På globale byggeplasser rapporteres det om at fall fra stillaser, tak, og andre forhøyede plattformer ofte fører til alvorlige brudd og hodeskader.
Dette gjelder også i Norge. Statistisk sentralbyrå (SSB) rapporterte at det i perioden 2015–2021 ble registrert 4 076 arbeidsulykker relatert til fall i denne sektoren, noe som utgjorde omtrent 21,6 % av totalt rapporterte arbeidsulykker i samme periode.
Medvirkende årsaker: Manglende eller feil bruk av fallbeskyttelse, utilstrekkelig opplæring i sikringsmetoder og risikohåndtering, samt dårlig vedlikehold av stillas og andre arbeidsplattformer.
Forebygging: Regelmessig opplæring i korrekt sikring ved arbeid i høyden, strenge krav om bruk av fallsikringsutstyr, samt jevnlige inspeksjoner av arbeidsplattformer og stillas.
Ulykker med maskiner og kjøretøy
Bruk av tunge maskiner, som kraner, gravemaskiner, og trucker, utgjør en stor risiko på byggeplasser. Arbeidere kan bli skadet ved kollisjoner, klem- eller skjæreulykker, eller ved feilbruk av maskineri. Dette inkluderer både ulykker som involverer arbeidere direkte og ulykker hvor andre deler av byggeplassen er involvert, som fallende gjenstander. Kjøretøyulykker på byggeplasser er vanlige, spesielt når tunge maskiner som gravemaskiner, dumpertrucker og kraner er i bruk. Ifølge EU-OSHA (2020) står maskinulykker for omtrent 15% av alle dødsulykker på byggeplasser i Europa. Internasjonalt utgjør slike ulykker en betydelig del av de alvorlige skadene som skjer på byggeplasser.
Medvirkende årsaker: Mangel på opplæring, dårlig vedlikehold av maskiner, feiloperasjon, og utilstrekkelig sikkerhetssoner rundt maskiner.
Forebygging: Økt opplæring i maskinsikkerhet, grundig vedlikehold og inspeksjon av maskineri, samt etablering av sikkerhetssoner og klare kommunikasjonsrutiner mellom maskinførere og andre arbeidere.
Fallende gjenstander
Materialer som faller fra høyden, som stålbjelker, verktøy eller annet byggemateriale, kan forårsake alvorlige skader eller ulykker. Byggeplasser har ofte en høy tetthet av mennesker og utstyr, og fallende gjenstander utgjør en stor risiko, spesielt i områder hvor det ikke er riktig sikret. Dette er en betydelig sikkerhetsbekymring både i Europa og USA.
Selv om det er vanskelig å finne nøyaktige tall som utelukkende setter søkelys på denne typen hendelser, finnes det data som belyser omfanget av slike ulykker. Ifølge en rapport fra Health and Safety Executive (HSE) utgjorde «strike by moving object» (dvs. å bli truffet av et bevegelig objekt) 10 % av alle arbeidsulykker i bygg- og anleggsbransjen i 2019/2020. European Agency for Safety and Health at Work (EU-OSHA) rapporterer at «being struck by moving or falling objects» er blant de fem vanligste arbeidsulykkene i EU, selv om spesifikke tall varierer mellom medlemslandene. OSHA i USA identifiserer «Struck-by Object» som en av de «Dødelige fire» dødsårsakene på byggeplasser, som står for omtrent 10 % av alle byggeplassrelaterte dødsfall.
Medvirkende årsaker: Utilstrekkelig sikring av materialer, feil håndtering av verktøy og materialer, dårlig organisering av byggeplassen, svikt i verneutstyr og uforutsette bevegelser fra maskiner og utstyr.
Forebygging: Forebygging av ulykker forårsaket av fallende gjenstander på byggeplasser krever en helhetlig tilnærming, som omfatter riktig sikring av materialer, bruk av personlig verneutstyr, opplæring av arbeidere og organisering av byggeplassen.
Eksponering for farlige stoffer
Ulykker på byggeplasser som skyldes eksponering for farlige stoffer er et betydelig arbeidsmiljøproblem og kan føre til alvorlige helseproblemer over tid, som lungesykdommer, kreft og andre kroniske tilstander. Dette inkluderer eksponering for kjemiske stoffer som asbest, silikastaus, maling, løsemidler, støv og andre farlige materialer som kan være til stede på byggeplasser. Denne form for ulykker omfatter også eksponering i fm arbeid i grøfter og lukkede rom.
I Norge rapporterer 23 % av yrkesaktive at de er eksponert for støv, røyk, gass og andre kjemikalier på jobben. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) deltar i EU-prosjektet PARC, som har som mål å forbedre risikovurdering av kjemiske stoffer. Dette prosjektet søker å redusere eksponering for farlige kjemikalier og deres innvirkning på helse og miljø.
Medvirkende årsaker: Manglende opplæring og bevissthet, utilstrekkelig bruk av personlig verneutstyr, dårlig ventilasjon, manglende risikovurdering og sikkerhetstiltak.
Forebygging: Opplæring og bevissthet, bruk av personlig verneutstyr, sikre arbeidsmetoder og prosedyrer, ventilasjon og arbeidsmiljø, regelmessig helsekontroll og overvåking, samt planlegging og risikovurdering.
Elektriske ulykker
Elektriske ulykker på byggeplasser er en betydelig sikkerhetsrisiko som kan føre til alvorlige skader eller dødsfall. Dette kan skje når arbeidere kommer i kontakt med elektriske ledninger, utstyr eller installasjoner som er feilaktig installert, vedlikeholdt eller håndtert. Elektriske ulykker er en del av OSHAs «De dødelige fire» på byggeplasser, og derfor er det viktig å forstå årsakene til slike hendelser og iverksette nødvendige forebyggende tiltak. Ifølge en artikkel i HRmagasinet rammes omtrent 3 000 personer årlig av strømulykker i Norge, hvorav de fleste er fagpersoner som arbeider med elektrisitet. Imidlertid rapporteres bare et fåtall av disse hendelsene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), noe som tyder på betydelig underrapportering.
Medvirkende årsaker: Eksponering for åpne elektriske ledninger, feilinstallasjon av elektrisk utstyr, manglende vedlikehold av elektriske systemer, bruk av elektrisk utstyr under farlige forhold, manglende opplæring og kunnskap om elektrisk sikkerhet.
Forebygging: Opplæring og bevissthet, sikre at elektriske systemer er riktig installert og vedlikeholdt, bruk av godkjente og sertifiserte elektriske verktøy og utstyr, implementere sikkerhetsprosedyrer for elektrisk arbeid, bruk av personlig verneutstyr (PVU), sikre arbeidsområder med tydelig merking og benytte godkjent personell til reparasjonog vedlikehold.
Oppsummert: effektive virkemidler
Grundig opplæring og kompetanseutvikling
En av de mest effektive tiltakene for å forhindre skader på byggeplassen er grundig opplæring av alle ansatte. Ifølge flere studier er mangel på tilstrekkelig opplæring en viktig årsak til ulykker. Å sikre at alle arbeidere har nødvendige ferdigheter og kunnskaper, spesielt knyttet til sikkerhet, bruken av maskiner og verktøy, samt risikovurdering, reduserer sannsynligheten for feil og ulykker. Dette inkluderer både nyansatte og erfarne arbeidere som trenger kontinuerlig oppfriskning.
Bruk av personlig verneutstyr (PVU)
Personlig verneutstyr (PVU) er et annet vesentlig sikkerhetstiltak. Ifølge en rapport fra Arbeidstilsynet har bruk av riktig PVU, som hjelm, vernesko, hansker og refleksvester, redusert alvorligheten av skader betydelig. Det er imidlertid viktig at bruken av PVU ikke bare pålegges, men også overvåkes og kontrolleres kontinuerlig. Arbeidstakere bør være klar over viktigheten av korrekt bruk og vedlikehold av utstyret.
Risikovurdering og sikkerhetsrutiner
Implementering av grundige risikovurderinger og sikkerhetsrutiner er et sentralt tiltak for å forhindre ulykker. Regelmessige vurderinger av risikofaktorer på byggeplassen, kombinert med tydelige prosedyrer for håndtering av disse risikoene, har vist seg å redusere antall arbeidsulykker betydelig. Dette inkluderer både strukturelle vurderinger av arbeidsplassen og evaluering av potensielle farer knyttet til spesifikke aktiviteter og prosesser.
Maskinsikkerhet og teknologiske Løsninger
Maskinsikkerhet og bruk av moderne teknologiske løsninger er også en viktig faktor for å minimere ulykker. Effektivt vedlikehold og kontroll av maskineri, samt implementering av sikkerhetssystemer som forhindrer feilbruk, er essensielt. Teknologiske fremskritt som automatisering, sensorer for å hindre kollisjoner, og bruk av droner for å overvåke byggeplassens sikkerhet er lovende tiltak som har bidratt til å redusere antall maskinrelaterte ulykker.
Kultur
En viktig, men ofte oversett, faktor er den organisatoriske kulturen på byggeplassen. Når sikkerhet er en del av arbeidsplassens grunnverdier og forventninger, har det en positiv effekt på alle nivåer i organisasjonen. Arbeidsgivere og ledere må gå foran som et godt eksempel, ved å både følge og fremme sikkerhetsrutiner. For å få til en god sikkerhetskultur, er det viktig at alle, i hele organisasjonen, medvirker aktivt. Det betyr at de ansatte bør være godt opplært og ha de verktøyene de trenger. En positiv sikkerhetskultur, der alle føler et ansvar for egen og andres sikkerhet, bidrar til å redusere risikoen for ulykker.
Kilder:
European Agency for Safety and Health at Work (EU-OSHA). (2020). Occupational safety and health in the construction sector. https://osha.europa.eu
U.S. Bureau of Labor Statistics. (2020). Census of Fatal Occupational Injuries. https://www.bls.gov
International Labour Organization (ILO). (2020). The Cost of Occupational Injuries and Diseases. https://www.ilo.org
World Health Organization (WHO). (2020). Occupational health: Asbestos. https://www.who.int
National Safety Council (NSC). (2020). Preventing Electrical Injuries in the Workplace. Hentet fra https://www.nsc.org
Arbeidstilsynet. (2020). «Byggeplasser og sikkerhet: Risiko og forebygging.»
Gjermundsen, T., & Olsen, A. (2018). «Sikkerhet på byggeplasser: En gjennomgang av risikofaktorer og effektive tiltak.» Journal of Construction Safety, 12(3), 45-62.
Håland, L. (2017). «Teknologiske løsninger for sikkerhet på arbeidsplassen.» Scandinavian Journal of Technology, 19(2), 83-99.
Arbeidstilsynet. (2023). Kompass Tema nr. 4, 2023 – Ulykker i bygg og anlegg. Hentet fra https://www.arbeidstilsynet.no
HRmagasinet. (2014). Betydelig underrapportering av strømskader på jobb. Hentet fra https://www.hrmagasinet.no
Occupational Safety and Health Administration (OSHA). (2023). The Fatal Four – Preventing Construction Worker Deaths. Hentet fra https://www.osha.gov
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). (2023). STAMI bidrar i stort EU-prosjekt om kjemisk sikkerhet. Hentet fra https://www.stami.no
International Labour Organization (ILO). (2021). The impact of chemicals on workers’ health: Occupational safety and health issues. Hentet fra https://www.ilo.org
Occupational Safety and Health Administration (OSHA). (2020). Electrocution Prevention and Safety. Hentet fra https://www.osha.gov/electrical
National Institute for Occupational Safety and Health (NIOSH). (2021). Construction Fatalities from Electrical Shocks and Burns. Hentet fra https://www.cdc.gov
Arbeidstilsynet. (2020). Sikkerhet på byggeplasser i Norge: En oversikt. Hentet fra https://www.arbeidstilsynet.no
European Agency for Safety and Health at Work (EU-OSHA). (2022). Health and Safety in Construction Sector. Hentet fra https://osha.europa.eu
Chris Berg er markedssjef for EcoOnline i Norge. Han har over 10 års erfaring innen markedsføring og kommunikasjon for internasjonale selskap og i ulike bransjer. Alle artiklene er skrevet sammen med EcoOnlines produktspesialister, med kunnskap innen arbeidsmiljøspørsmål, opplæring og kjemikaliehåndtering.
Det har oppstått en feil, prøv igjen senere. Det har oppstått en feil, prøv igjen senere.
