5 sjanser du tar hvis du ikke erstatter farlige kjemikalier

I løpet av de siste 50 årene har produksjonen av kjemikalier steget fra 7 til 400 millioner tonn. Parallelt avdekker forskning hvilke skadelige effekter mange av disse stoffene har på
mennesker og miljøet.  Resultatet er et strengt kjemikalieregelverk som krever at de farligste stoffene skal erstattes med bedre alternativ.

Mange stoffer som i dag er ulovlige eller strengt regulert har vært i utstrakt bruk i mange år. Det gjelder for eksempel asbest og polychlorerede biphenyler (PCB). På tross av nye regler
og økt oppmerksomhet på farlige kjemikalier er mange av disse fremdeles å finne på mange norske
arbeidsplasser.

Noen stoffer er farligere enn andre og mange av disse kan heldigvis erstattes av mindre farlige alternativer. Det er ditt ansvar å sørge for at de stoffene som kan være skadelige for
mennesker, natur og miljø, men som likevel er i bruk, håndteres på riktig måte.

Hvis du ikke erstatter farlige kjemikalier og stoffer med mindre skadelige alternativer, risikerer du og din virksomhet å:

1. Utsette medarbeidere for unødvendig skade

Verden er i konstant forandring. Ny teknologi og nye lover er to faktorer som i stor grad endrer bruken av kjemikalier på en arbeidsplass.

I løpet av de siste 50 årene har produksjonen av kjemikalier steget fra 7 millioner tonn til 400
millioner tonn. Vi vet ennå ikke alt om disse kjemikaliene og for å øke kontrollen har ECHA opprettet verdens største database over kjemikalier. Denne databasen inneholder opplysninger om
140 000 kjemikalier og 22 667 unike stoffer.

Resultatet av mer forskning og økte krav til en mer bærekraftig produksjon har ført til at stadig flere kjemikalier blir klassifisert og lagt til ulike lister for kontroll og godkjenning.
En av disse listene er kandidatlisten. Den inneholder stoffer som gir stor grunn til bekymring for helse og/eller miljø (SVHC). Stoffer på kandidatlisten er kandidater for mulig inkludering i godkjenningslisten.

Dersom du ikke erstatter kjemikalier som inneholder SVHC-stoffer risikerer du å måtte søke om tillatelse til å fortsette å bruke stoffet. Dette er både dyrt og tidkrevende, i tillegg til
at dine medarbeidere og miljøet kontinuerlig blir utsatt for fare så lenge disse kjemikaliene er i bruk.

Har du oversikt over hvilke stoffer som er eller kan bli regulert? Og hva gjør du dersom det finnes et regulert stoff i varer du produserer, importerer eller selger?

Virksomheter bør være forberedt på at lovgivningen strammes inn. Vi ser allerede en sterk vekst i antall stoffer som blir lagt de ulike listene. For eksempel oppdaterte ECHA
kandidatlisten den 16. januar 2020 med fire ny stoffer og 20.
mars 2020 ble syv nye stoffer foreslått til autorisasjonslisten.  I tillegg finnes det mer enn 900 giftige kjemikalier som bør unngås i den globale forsyningskjeden, oppført på den
uavhengige SIN-listen.

3. Farlige kjemikalier skader miljøet

I planter, dyr og mennesker finnes det en lav konsentrasjon av en rekke farlige stoffer. Stoffene er å finne i produkter vi omgir
oss med til daglig, som for eksempel kosmetikk, klær, drikkeflasker og elektronikk.

Når stoffene fremstilles og brukes frigjøres kjemikalier i miljøet, men dette bør skje under kontrollerte forhold slik de ikke truer menneskets helse eller generelt biologisk mangfold.
Likevel vet vi at farlige, menneskeskapte kjemikalier har forurenset både miljø og dyreliv, og at for
eksempel fugler, isbjørner, alligatorer, frosker og mange plantearter lider under dette.

4. Farlige kjemikalier gjør deg til en mindre attraktiv arbeidsgiver

Hvis du lar være å erstatte farlige kjemikalier på din arbeidsplass risikerer du å bli en mindre attraktiv arbeidsgiver. Medarbeidere vil verne om den virksomheten de arbeider for, dersom
de vet at de blir passet på og at potensielt farlige situasjoner blir håndtert på en god måte av ledelsen. Dermed kan det lønne seg å vie medarbeidernes velvære ekstra oppmerksomhet og ta deres
sikkerhet alvorlig. Dette kan i tillegg ha andre positive utfall som bedre teamarbeid, økt produktivitet, redusert sykefravær og færre arbeidsulykker.

Les mer om sikkerhetskultur og få fem praktiske steg til hvordan du kan endre den i din
virksomhet.

Arbeidsrelaterte helseproblemer resulterer i et økonomisk tap på 4–6 % av BNP for de fleste land.
Ved å ta hensyn til grunnleggende helsefaktorer vil du kunne forebygge utgifter som følge av arbeidsrelaterte sykdommer eller helseplager med 200–800 NOK per arbeidstaker.

I undersøkelsen Global Talent Trends fra 2018 fant man dessuten at 50 % av
de spurte gjerne ville se et større fokus på trivsel på deres arbeidsplass.

5. Farlige kjemikalier reduserer konkurransefortrinn

Når en virksomhet erstatter skadelige stoffer og kjemikalier med mindre farlige alternativ åpner det seg en mulighet for å markedsføre sine nye produkter som bærekraftige og trygge.
Dersom en produsent av drikkeflasker for barn for eksempel bytter ut plast som inneholder det skadelige stoffet Bisphenol A (BPA) med et bedre alternativ, kan virksomheten markedsføre produktet
som «BPA-fritt». Det vil bety mye for forbrukeren og gi virksomheten en konkurransefordel sammenlignet med de virksomhetene som ennå ikke har vært gjennom samme prosess.

Omsetningen på den bærekraftige markedsplassen øker stadig. Ifølge en undersøkelse gjennomført
av Accenture kunne mer en 80 % av de spurte melde om at de mente det var «viktig eller ekstremt viktig» at virksomheter designet miljøbevisste produkter.

Husk at:

• eksponering for farlige stoffer har stor innvirkning på din helse og sikkerhet
• det er ditt ansvar å skaffe deg oversikt over både EU og Norges kjemikalieregelverk
• du bør ha et stoffkartotek som gir deg oversikt over kjemikaliene og risikofaktorene som finnes på din arbeidsplass.