Risikovurdering: Veiledning til risikovurdering av ditt arbeidsmiljø

Alle virksomheter har en juridisk plikt til å foreta en HMS risikovurdering som vurderer alle farer og problemer knyttet til arbeidet, som fysisk, psykisk, kjemisk og biologisk risiko.

Hva er en risikovurdering?

I denne guiden definerer vi HMS risikovurdering, forklarer hvem som er ansvarlig for den, og veileder deg gjennom prosessen med å utføre en effektiv HMS risikovurdering på arbeidsplassen din.

Lær mer om EcoOnlines HMS-system som hjelper deg med din risikovurdering

EUs informasjonsorgan for helse og sikkerhet på arbeidsplassen, EU-OSHA, gir følgende nyttige definisjon: En risiko er sannsynligheten for at en fare vil forårsake skade, samt alvorlighetsgraden av konsekvensene. Farer kan komme av arbeidsmateriell, utstyr og arbeidsmetoder, som for eksempel:

• Generelle ulykker som fall og fysisk skade på grunn av feil bruk av maskiner
• Muskel- og skjelettplager
• Støy
• Vibrasjoner
• Psykososiale faktorer som stress og konflikter
• Kjemikalier
• Biologiske materialer
• Støv
• Temperatur
• Luftkvalitet

En definisjon på risikovurdering  kan være en vurdering av risikoen for farer på arbeidsplassen, og er et viktig middel til å beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet. 

Les om internkontrollforskriften>

Formålet med en HMS risikovurdering

Arbeidstakere i enhver virksomhet, i enhver bransje blir utsatt for risiko forbundet med arbeidet de gjør.

Ved å avsløre risiko og dermed sikre at nødvendige tiltak iverksettes, er risikovurdering virksomhetens viktigste verktøy for å hindre ulykker og dårlig helse blant de ansatte. Med redusert risiko forhindres også sykefravær, produksjonstap samt ødelagt utstyr, det er derfor veldig viktig med risikoreduserende tiltak.

Risikovurderingen må dokumenteres skriftlig og gjøres tilgjengelig for både ledelse og ansatte. Dette for å demonstrere for alle involverte at samtlige risiko på arbeidsplassen er vurdert og at det er gjort en informert vurdering av risiko og de sikkerhetstiltak som er nødvendige for å holde arbeidstakerne trygge. Også arbeidstilsynet har egne krav om hvordan en risikovurdering burde foregå og hva man vil oppnå. Dette knyttet til  kjemisk risikovurdering, men også innenfor hms.

Det finnes mange ulike risikovurderinger som kan foretas både på byggeplass, kontor eller andre arbeidsmiljø hvor det vil være relevant å ta en slik vurdering. Eksempler på dette kan være risikovurdering innen elektro, hvor man går over potensielle elektrisk anlegg eller spesielt utsatte steder rundt om i lokalet hvor det kan forekomme brann.

En god HMS plan kan være et viktig verktøy for å skape et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø.
Det er også viktig å ha gode rutiner for å gå igjennom HMS internkontrollen i selskapet.

Hvem er ansvarlig?

Selv om risikovurderingen skal gjennomføres i samarbeid med arbeidstakerne, verneombud og tillitsvalgte er det ifølge arbeidsmiljøloven arbeidsgiver som har det største ansvaret for å skape et trygt og sunt arbeidsmiljø, og sørge for at det blir gjennomført risikovurderinger.

Ansatte: I utførelsen av risikovurderingen må ledelsen involvere alle ansatte da de har verdifull innsikt i hvor arbeids- og helseproblemer oppstår, og vil ofte ha innspill til hvordan man minimerer risiko.

Arbeidsmiljøutvalg (AMU): Ifølge Arbeidstilsynet plikter alle virksomheter med minst 50 ansatte å opprette et AM, men kan også gjelde for virksomheter med mellom 20 og 50 ansatte dersom en av partene krever det. Arbeidsgiver og arbeidstaker skal være representert med like mange representanter. Flest mulig ulike grupper innen virksomheten bør være representert. Utvalget skal ha minimum fire medlemmer, men bør ikke bestå av flere enn åtte personer.

Verneombud: Rollen som verneombud er svært sentral i virksomhetens HMS-arbeid. Som verneombud er du gjerne stemt frem av dine kolleger, og det er derfor viktig at du tar rollen på alvor og representerer alle i bedriften på en god måte.

Tillitsvalgt: En tillitsvalgt er gjerne valgt av medlemmer i en større eller mindre
fagforening for å være ansattgruppens talsmann på arbeidsplassen.

Effektiv HMS risikovurdering i fem trinn

Risikovurderingsprosessen kan deles inn i fem trinn, under ser du en fin risikovurderingsmal. Vi har basert oss på EU-OSHAs veiledning for arbeidsrisiko:

1. Identifiser risiko

I Risikoidentifikasjon gjøres ved å se etter potensielle farer og vurder hvilke konsekvenser disse kan få for de ansatte og for å etter hvert redusere disse konsekvensene.

Norske myndigheter gir sjekklister over risikovurderinger for alle typer arbeidsplasser, noe som kan være veldig nyttig.

Dersom du avdekker risiko ved hjelp av denne sjekklisten, må du få på plass en korrigerende HMS-handlingsplan og sørge for at den blir løst ved å utnevne en ansvarlig person. Hvis du identifiserer risiko - skriv ned hvem som kan bli skadet og hvordan.

For å svare på spørsmålene i sjekklistene og vurdere risikoen, kan du:

• gå rundt og observere arbeidsmiljøet samtidig som du gjennomgår sjekklisten
• observere ulike arbeidsprosesser i praksis ettersom disse kan avvike fra den gitte arbeidsinstruksen
• snakk med arbeidere på jobb og spør dem om deres syn på potensielle risiko

Jobber du i en stor virksomhet med mange ansatte, eller hvis du ønsker å la dine ansatte gi innspill anonymt, kan du vurdere å sende et anonymt spørreskjema.

Les din guide til ISO 45001 sertifisering her

2. Analyser og prioriter risiko

Hvis du identifiserer flere risiko med ulik alvorlighetsgrad, er det viktig å prioritere de mest alvorlige.

En veldig nyttig måte å evaluere dette på er å se på statistikken over sykefravær som en indikator på hvor de alvorligste problemene er. Se etter mønstre i sykefravær: er det høyt på bestemte tider av året eller visse ukedager? Er det høyere i visse avdelinger eller stillingsfunksjoner? Du kan bruke denne informasjonen til å avsløre og forhindre forholdene som forårsaker sykefravær.

For å prioritere risiko, kan det være nyttig å identifisere potensielle skader som kan oppstå som følge av identifisert risiko. Under ser du eksempler  risikovurdering og mal/matrise:

• Mindre skader
• Ulykke uten personskade
• Mindre skader
• Alvorlig skade (brudd, amputasjon, kronisk dårlig helse)
• Dødsfall

I tillegg til sannsynligheten og konsekvens av en mulig skade:

• Usannsynlig
• Mulig (men ikke veldig sannsynlig)
• Sannsynlig
• Uunngåelig (over tid)

Her er skjema/matrise for risikovurdering etter sansynlighet/konsekvenser.

I noen komplekse tilfeller kan du bruke en risikovurderingsmatrise (som vist i figuren over), til å bestemme hvilke risikoer som skal prioriteres. Matrisen kombinerer sannsynligheten for en ulykke eller arbeidsrelatert sykdom med dens konsekvenser og gir et tall. Jo høyere tall, jo mer bør du prioritere å løse problemet.

3. Evaluer løsninger

Så snart du har identifisert hvilke risikoer som krever korrigerende tiltak, er det på tide å gjennomgå de ulike alternativene for forebyggende tiltak som øker dine ansattes sikkerhet. Ulike alternativ bør prioriteres basert på hvor effektivt og permanent de løser problemet.

Fjern risiko

Det første du bør prøve er å eliminere risikoen fullstendig. Som eksempel: hvis tunge løft er en helsefarlig belastning på ryggen, kan du vurdere å installere mekanisk løfteutstyr.

Minimer risiko

Noen ganger er det ikke mulig å eliminere risikoen fullstendig. Det nest beste alternativet er derfor å redusere risikoen så mye som mulig. Eksempel: hvis ikke installasjon av mekanisk løfteutstyr er mulig, må det tilrettelegges at tunge løft skjer i et begrenset omfang, samt at de ansatte får grundig opplæring i riktig løfteteknikk.

Prioriter kollektive tiltak

Forholdsregler som beskytter flere fremfor få, er tryggere. For eksempel: bruk lokal avtrekksventilasjon som fører støv og damp ut av bygningen i stedet for at hver enkelt ansatt må være avhengig av personlig verneutstyr.

Ikke overfør risiko

Vær forsiktig så du ikke skaper en ny risiko når du fjerner en. For eksempel, hvis du installerer doble vinduer på kontoret for å unngå støy, må du være oppmerksom på at det kan øke temperaturen til et ubehagelig nivå hvis du ikke samtidig psørger for at ventilasjonen tilpasses.

Ønsker du oversikt over risikovurdering av kjemikalier?

4. Lag en HMS-handlingsplan

Når du identifiserer en risiko, skriv ned hva årsakene kan være og mulige løsninger. Handlingsplanen/HMS-planen skal inneholde en frist for å løse problemet og hvem som er ansvarlig for at denne fristen overholdes.

For å sikre at korrigerende tiltak og forholdsregler implementeres og opprettholdes i henhold til planen, er det viktig å utføre inspeksjoner eller tilsyn regelmessig.

Les mer om CLP risikovurdering.

5. Evaluer på nytt

Når du er ferdig med HMS risikovurderingen og har laget en plan for korrigerende tiltak, trenger du en plan for å revurdere risikovurderingen regelmessig. Risikovurderingen skal oppdateres når endringer i arbeidsmiljøet gjør det nødvendig, som for eksempel:

• nye arbeidsprosesser
• nytt utstyr
• nye materialer
• nye lokaler
• endringer i organisasjonen

Hvis det oppstår en hendelse eller ulykke som følge av en identifisert risiko, er det også nødvendig å oppdatere risikovurderingen. Hvis det ikke oppstår relevante endringer eller ulykker, bør du likevel revidere risikovurderingen minst hvert tredje år og vurdere behovet for ny evaluering.

Se her hvordan man utfører en HMS internkontroll

Sjekk ut vår korte risikovurderingsmal/veiledning under:

Konklusjon

Det er arbeidsgivers ansvarsområde å beskytte sine ansatte ved regelmessig å foreta en risikovurdering for å unngå uønskede hendelser. Toppledelsen har det endelige ansvaret for dette arbeidet, men må inkludere og vurdere innspill fra ansatte, ettersom de er en stor kilde til innsikt i risiko.

Når du foretar en risikovurdering for å redusere konsekvensene, må du først:

• identifisere risiko
• analysere risikoen ved å prioritere de mest alvorlige først
• komme med en løsning som effektivt fjerner eller minimerer risikoen
• lage en handlingsplan som spesifiserer hvem som er ansvarlig for å løse den og når
• revurdere risikovurderingen når relevante endringer skjer

Gjennomføring av regelmessig risikovurdering vil redusere antall farlige situasjoner og uønskede hendelser, nestenulykker og ulykker, redusere sykefraværet og øke de ansattes moral.

Å bruke risikovurderinger for å skape et trygt og sunt arbeidsmiljø vil hjelpe din bedrift å følge loven, beholde et godt omdømme og øke ansattes produktivitet - og viktigst av alt: hjelpe dine ansatte å leve trygge, sunne liv!

Fakta

Hvordan skrive en risikovurdering?
Trinn 1: Identifiser farene / risikofylte aktiviteter;Trinn 1: Identifiser farene / risikofylte aktiviteter.
Trinn 2: Bestem hvem som kan bli skadet og hvordan.
Trinn 3: Vurder risikoen og bestem forholdsregler.
Trinn 4: Registrer funnene dine i en risikovurdering og styringsplan, og implementer dem.
Trinn 5: Gjennomgå vurderingen din og oppdater om nødvendig.

Hvor ofte bør det foretas en risikovurdering?
Tommelfingerregelen er at du bør planlegge en risikovurdering minst en gang i året. På denne måten vet du når det må gjøres, når det sist ble utført, og når det vil bli oppdatert. Sørg for at det står i arbeidskalenderen din, så du ikke glemmer det.